Både fiskeri og akvakultur må drives innenfor økosystemets tåleevne, og ressursene våre må utnyttes optimalt. En viktig måte å gjøre dette på er å se på mulighetsrommet utenfor tradisjonelle arter, altså lite utnyttede ressurser (LUR).
Tare er en bærekraftig matressurs som ikke er særlig brukt i Norge enda. Fordelene med tareproduksjon er mange. Det krever ikke tilsats av fôr for å vokse, det kan vokse seg stort på små areal, og det driver fotosyntese.
Norsk tareindustri har kommet langt når det kommer til oppdrett, som gjør at det representerer en selvforsynt, kortreist matkilde.
En annen underutnyttet matkilde er bifangst, som er definert som fangst en får opp i fiskebåten som en primært ikke fisket etter. Det er mange typer bifangst, men dersom en fisker får bifangst av mer ukjente arter kan det være et stort problem.
Disse er nemlig vanskelig å få solgt siden folk ikke kjøper disse artene til middag. Slik bifangst representerer derfor ressurser som ikke blir utnyttet optimalt.
En LURING på kroken lønner seg ikke. Enda.
En utfordring når det kommer til slike underutnyttede arter er at de ofte er ukjente for folk flest. Det skal prosjektet LURING gjøre noe med. LURING har som hovedmål å øke interessen og forståelse blant barn for bruk av lite utnyttede ressurser (LUR-arter) i havet til mat.
Det vil bli gjort formidlingstiltak av forskningsbasert kunnskap med hensikt om å øke forståelsen av arter i havet og inspirere til et bredere sjømatkonsum.
Tiltakene vil bli gjort fysisk i form av undervisningsopplegg til barneskoleklasser, samt digitalt i form av populærvitenskapelige innslag på nettsider og sosiale medier.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom SINTEF Ocean og Vitensenteret, hvor både forskere, kommunikasjonseksperter og kultur- og skolesektoren er representert.