Hydrogen er en viktig løsning for å nå internasjonale nullutslippsmål, men da må infrastrukturen for sikker transport og lagring av hydrogengass må være på plass. Hydrogengass har en av de laveste volumetriske energitetthetene på markedet og betydelig kompresjon er nødvendig for å nå potensialet som energibærer. Dette krever materialer med høy styrke og duktilitet.
Inntrenging av hydrogen kan svekke materialegenskaper og degradere hydrogeninfrastruktur, et fenomen kjent som hydrogensprøhet. Utilsiktet lekkasje og påfølgende antennelse utgjør derfor et betydelig sikkerhetsproblem for den utbredte bruken av hydrogen.
Fysiske barrierer er en effektiv metode for å hindre hydrogensprøhet i det underliggende grunnmaterialet. Dette innebærer at et nytt materiale plasseres mellom basismaterialet og hydrogenmiljøet. Den fysiske barrieren må hindre inntrenging av hydrogen, samtidig som den selv ikke degraderes i hydrogengass.
I ReSIstH2-prosjektet vil vi undersøke ulike metallbarrierer som kan redusere hydrogensprøhet i det underliggende grunnmaterialet. Prosjektet fokuserer spesielt på austenittiske rustfrie stål og aluminiumslegeringer bundet til karbonstål basematerialer. Målet er å utvikle metallbarrierer som kan bidra til sikker transport, lagring og distribusjon av høytrykk hydrogengass. SINTEF laboratorier for materialtesting i hydrogengass (SMART-H) vil bli benyttet. Materialundersøkelser fra nano- til makro-skala vil bli gjennomført ved SINTEFs laboratorier.
SINTEF og NTNU vil samarbeide om å gjennomføre forskningen i prosjektet. NTNU har to PhDer i prosjektet. Prosjektet vil også samarbeid med forskningsmiljøer i Japan, Sverige og Belgia.