Slam fra oppdrett i sjø har fått stadig mer økende oppmerksomhet de siste ti årene, som følge av næringsinnholdet som slammet representerer, mulighetene for ny bioproduksjon, samt påvirkning på bunnmiljø og hensyn til sårbare naturtyper i sjø.
Oppsamling av slam fra oppdrett i sjø vurderes nå som tiltak for å minimere potensielt negativ påvirkning på bunnforhold. Dette gjelder også der hvor det er oppdaget sårbare naturtyper som koraller, og man er usikker på i hvilken grad næringens aktivitet påvirker disse negativt. Noen oppdrettere må forholde seg til krav om oppsamlingsgrad for drift av anlegg i sjø.
Det er behov for en beregningsmodell for det faktiske, reelt oppnåelige potensialet for oppsamling av slam til lagringstank for åpne oppdrettsanlegg i sjø. En slik modell må dekke flere aspekter:
- (Utslipp) Modellen må gi et estimat på mengde slam som genereres.
- (Oppsamlet) Modellen må gi et estimat på mengde slam som kan samles opp i et uttak fra merdvolumet.
- (Filtrert) Modellen må gi et estimat på mengde slam som kan hentes ut og nyttiggjøres videre fra behandling på lokalitet.
Prosjektets fem delmål adresseres i fire arbeidspakker:
- Kartlegge kunnskapsgrunnlag og terminologi som brukes i næringen og forvaltning i dag rundt utslipp og oppsamling av slam fra åpne anlegg i sjø (AP1).
- Utvikle en modell for estimering av mengden slam som forsvinner ut av merd og mengden som synker til oppsamlingspunkt (AP2)
- Sette opp struktur for fullstendig beregningsmodell for masseflyt for slam fra utfôring til lagring på tank (AP2).
- Etablere et datagrunnlag egnet for validering av beregningsmodell for masseflyt for slam fra utfôring til lagring på tank. Dette inkluderer innhenting av historisk data og ny prøvetaking, og må dekke naturlig variasjon for relevante parametere over tid (AP3).
- ustere og validere beregningsmodell etter etablert datagrunnlag for validering samt terminologi for fremtidig standard for slam fra sjø (AP4).
Toppbilde: Shutterstock.