Til hovedinnhold
Norsk English

PreWinT - Prediction and Mitigation of Wind-Turbine Noise and Its Impact on Humans

Å forbedre forståelsen av hvordan støy fra vindturbiner genereres, forplanter seg og påvirker mennesker, under alle norske atmosfæriske og topografiske forhold.

Kontaktperson

Forståelsen av hvordan støy fra vindturbiner påvirker oss mennesker

Å forbedre forståelsen av hvordan støy fra vindturbiner genereres, forplanter seg og påvirker mennesker, under alle norske atmosfæriske og topografiske forhold – for å støtte planlegging, utvikling og drift av vindkraftverk.

Dette oppnås gjennom følgende sekundære mål:

  • SO1: Forbedre forståelsen av hvordan mennesker oppfatter vindturbinstøy, og hvordan denne oppfatningen påvirkes av ulike akustiske og ikke-akustiske faktorer.
  • SO2: Identifisere begrensninger i eksisterende modeller for vindturbinstøy-kilder og utvide deres kapasitet til å dekke alle relevante forhold og lokasjoner, med spesielt fokus på norske forhold.
  • SO3: Utvikle ingeniørmodeller for støyforplantning som gir nøyaktige prediksjoner under alle relevante forhold og lokasjoner, og som leverer støyindikatorer nødvendig for bedre å kunne forutsi påvirkningen av vindturbinstøy på enkeltpersoner.
  • SO4: Utvikle en digital tvilling som predikerer støyutslipp fra vindparker, koblet til modeller for kraftproduksjon.

Bekymringer knyttet til støy

Vindturbinteknologi er moden, velprøvd og anerkjent som en rask og kostnadseffektiv måte å øke Norges fornybare energikapasitet betydelig innen 2030. Likevel møter utbygging av vindparker ofte motstand i lokalsamfunn på grunn av bekymringer knyttet til støy fra turbinene.

Ujevnt landskap skaper uforutsigbar lydforplantning

Selv om lavfrekvent støy fra vindturbiner er godt undersøkt, mangler det en fullstendig forståelse av hvordan vindturbinstøy genereres, forplanter seg og oppfattes i Norges komplekse terreng. Ujevnt landskap skaper komplekse vindfelt og uforutsigbar lydforplantning, som påvirker støynivået i boliger i nærheten.

Erfaringer fra flere eksisterende vindparker, spesielt i komplekst terreng, viser at det faktiske støynivået hos berørte mottakere avviker fra resultatene av støyberegningene i konsekvensutredningene. Dette fører til utfordringer i godkjenningsprosesser for vindkraftprosjekter og negative opplevelser for lokalsamfunnene.

Bedre forståelse av hvordan ulike faktorer virker inn

Grad av irritasjon forårsaket av vindturbinstøy varierer betydelig mellom individer og påvirkes av både akustiske (støyrelaterte) og ikke-akustiske (synlighet, involvering, osv.) faktorer. Det er behov for bedre forståelse av hvordan disse ulike faktorene virker inn, og det kan også være viktig å ta hensyn til landsvise forskjeller.

Tette kunnskapshull knyttet til vindturbinstøy i norsk terreng

På samme måte er det nødvendig å få bedre innsikt i de ulike parameterne som påvirker støyens generering og forplantning, og å utvikle mer treffsikre modeller for prediksjon av vindturbinstøy. Dette forskningsprosjektet har som mål å tette disse kunnskapshullene knyttet til vindturbinstøy i komplekst norsk terreng. Prosjektet vil samle inn støy- og miljødata fra eksisterende vindparker i hele landet, og vil undersøke subjektiv irritasjon gjennom sosiale spørreundersøkelser. Disse reelle dataene skal brukes til å utvikle mer presise verktøy for støyberegning.

I tillegg vil disse verktøyene bli brukt til å utvikle strategier for å optimalisere driften av vindparker med hensyn til kraftproduksjon, samtidig som støybelastningen for lokalbefolkningen kontrolleres bedre.

Mange positive effekter

PreWinT prosjektet vil gi ny innsikt i hvordan mennesker oppfatter støy fra vindturbiner, samt forbedrede støyprognosemodeller og metoder for å optimalisere kraftproduksjonen fra vindparker – sistnevnte samtidig som gjeldende støykrav overholdes. Mange positive effekter er forventet:

  • Reduserte støyproblemer: Forbedrede modeller kan bidra til å redusere driftsrelaterte støyutfordringer og forhindre potensielle begrensninger på vindparkdrift som følge av for høye støynivåer.
  • Økt lokal aksept: Ved å adressere støybekymringer og sikre ansvarlig planlegging av vindparker kan prosjektene få større lokal støtte.
  • Støtte til vindkraftproduksjon nær befolkede områder – med akseptabel grad av vindturbinstøy-irritasjon. Dette kan bidra til å bevare verdifulle naturområder lenger unna.
  • Økonomiske fordeler: Utviklingen av arbeidsplasser knyttet til fornybar energi og vindparker kan gi positive lokale ringvirkninger.

 

Bilde: Shutterstock

Nøkkelinfo

Prosjektvarighet

2025 - 2028

Finansiering

Norges forskningsråd, prosjektnr. 359025, KSP-K.

Partnere

NTNU, Akershus Vind Energi AS, Eidsiva Hafslund Vind DA, Hafslund Kraft AS, Eviny AS, Hydro Energi AS, Hydro Rein AS, NTE Energi AS, Skagerak Kraft AS og Statkraft AS