Forutsetningen er imidlertid at næringen tar i bruk databaserte løsninger som kan sikre bærekraftig og effektiv forvaltning av felles ressurser. Robuste data og sikker datadeling kan bidra til å forbedre fiskevelferd, øke miljøovervåkning, styrke den globale matsikkerheten, samt beslutningsstøtte for næringen.
Utviklingen av kunstig intelligens (KI) og senere tids fokus på «twin-transition», muliggjør økt utnyttelse av data. En slik digital transformasjon er ikke mulig uten at aktørene samarbeider og deler data på en måte som kan fremme innovasjon og samtidig ivareta både konkurransekraft og etablerte forretningsmodeller, og ikke minst det juridiske aspektet.
Hovedmålet for prosjektet er er å tilrettelegge for raskere og bedre kunnskapsutvikling i havbruksnæringen gjennom tilgang på, og deling av, data. Dette skal gjøres gjennom å kartlegge barrierer, muligheter og behov knyttet til datadeling i havbruksnæringen. Kartleggingen skal dekke regulatoriske, organisatoriske, kulturelle, konkurransemessige, programvaremessige og sikkerhetsmessige forhold.
Bakgrunnen for etablering av prosjektet, er erkjennelsen av at digitalisering har potensial til å forbedre effektiviteten, bærekraften og lønnsomheten i norsk havbruksnæring. Økt tilgang og bruk av store datamengder til analyse, overvåking, rapportering, maskinlæring og kunstig intelligens vil bidra til bedre forsknings-resultater og gi raskere kunnskapsutvikling i næringen. For å lykkes med dette er det nødvendig med økt tilgang og deling av data. Prosjektet er initiert og finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).
Behovet for digitalisering er knyttet til områder og prosesser innenfor blant annet tjenesteutvikling, rapportering, systematisering av grunnlagsdata, dokumentasjon av miljøavtrykk, tilgang på data og datadeling. Tilgangsstyring, datatilgang og datakvalitet er avgjørende for videre innovasjon, kunnskapsutvikling og dermed mulighet for økt verdiskaping i havbruksnæringen.
Det foregår allerede en rekke initiativ i næringen for deling og analyse av produksjonsdata og helsetilstand. Dette er tilgjengeliggjort gjennom offentlig data, blant annet via Fiskeridirektoratet, Kartverket, Kystverket, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre samarbeidsplattformer.
Forskning har et stort potensial for å øke kvaliteten og hastigheten på kunnskapsutviklingen i havbruksnæringen gjennom de data som eksisterer hos produsenter, leverandører og offentlig forvaltning. Disse kan være vanskelig tilgjengelig og ressurskrevende å få tilgang til og blir ofte en barriere for forskning og utvikling. Gjennom økt tilgang vil en kunne bruke faktiske produksjonsdata knyttet opp mot relevante problemstillinger som er viktige for næringen å løse.
Et felles rammeverk og system for tilgang til informasjon og data, muliggjør et enklere uttrekk av relevante datasett fra bedrifters, offentlige institusjoners og leverandørers databaser og systemer. Økt tilgang av data til bruk i forskning vil være viktig for raskere kunnskapsutvikling og bidra til å løse næringens utfordringer.
Prosjektet ledes av SINTEF Nord, men representanter fra SINTEF Ocean, SINTEF Industri, SINTEF Digital og SINTEF Nordvest er med i prosjektet.
I tillegg har vi med den nasjonale havbruksklyngen NCE Aquaculture, samt AquaCloud. NCE Aquaculture er en forsknings- og innovasjonsklynge eid av næringen, og jobber målrettet mot redusert dødelighet og bedret velferd i produksjon av atlantisk laks. AquaCloud AS forvalter driftsdata fra vel 50 % av biomassen i norsk havbruksnæring.