Rekefisket i Norge opplever store utfordringer med effektivitet, lønnsomhet og bærekraft. I Norskerenna/Skagerrak er det dårlig rekruttering av bestanden, mens nord for 62°N er det derimot en sunn rekruttering og en bærekraftig bestand med potensiale for større uttak og lønnsomhet.
SINTEF har over lengre tid innhentet data fra reketråling, og beregnet liter diesel brukt per kg rundvekt reker fanget. Vi observerer at begynnelsen av et reketrål er særdeles dyrt, grunnet lang søketid hvor det kan ta over et døgn fra start av haling til treff av en rekestim. Gjennom dette prosjektet kan vi korte ned tiden det tar å finne stimen når rekene først treffer trålen.
En sentral utfordring i dagens trålfiske er at fangsten som oftest først observeres om bord etter haling, og man mangler faktainformasjon om hva som går inn i trålen under fisket. Med sanntidsovervåkning av hva som faktisk går inn i trålen, vil en kunne fokusere tråfisket og styre unna bifangst.
Selv om det finnes kommersielle trålkamerasystem, er det problematisk for fiskerne at disse medfører en ekstra kabel for overføring av videobildet (Krag et al 2023), og ekstra kompliserende dersom en må integrere presenning i bunnen av trålen for å dempe oppvirvling av sedimenter. Det er derfor viktig å få utviklet et kommersielt system som overfører fangstinformasjonen trådløst til bro-systemet uten at det er for komplisert i praktisk bruk.
I prosjektet utvikler SINTEF et sanntids beslutningsstøttesystem gjennom deteksjonsalgoritmer for reker og bifangst som skal kjøre på den trådløse sensoren CamSounder fra Scantrol Deep Vision sammen med programvare for å overføre denne dataen fra trålen til båten via akustisk link.
Toppbilde: Foto: Jarl Gunnar Taxerås/SINTEF