Hvorfor brukes utmarksressursene mindre i dag?
Utmarksbeite og setring om sommeren hos melkeprodusenter har tradisjonelt spilt en avgjørende rolle for gårdsdrift i fjellandbruket, kulturarv, lokalsamfunn og biologisk mangfold. I dag endres bøndenes praksis når det gjelder bruk av utmarksressursene. Vi vet lite om årsakene til disse endringene, og om de sosioøkonomiske og miljømessige følgene av dem.
Samskaping av kunnskap
Prosjektet undersøker disse forholdene, og vil framskaffe kunnskap om hvordan setring og utmarksbeite kan opprettholdes som en del av matsystemet og lokal matberedskap. Nord-Østerdal/Røros og Valdres-regionen brukes som case i så måte. I prosjektet legger vi stor vekt på å sikre god samskaping av kunnskap mellom forskere og interessenter (Multi-Actor Approach) rundt utmarksbruken.
Nøkkelfaktorer og ringvirkninger
Vi har som mål å identifisere nøkkelfaktorer som påvirker bøndenes valg om å bruke utmarksressursene og/eller setra. SINTEF Teknologiledelse ved faggruppa Regional bærekraft og bioøkonomi undersøker effekter av setring og beiting, og estimerer økonomiske og sysselsettingsmessige virkninger for den lokale økonomien.
Videre undersøker prosjektet hvordan beiting og setring påvirker det sosiale livet og kollektive institusjoner i lokalsamfunnet, og mulige effekter på biodiversitet, gressressurser og klima når beitetrykket er lavt over lang tid. Prosjektet utforsker også hvordan produksjon av bioenergi (basert på bjørk) kan kombineres med utmarksbeiting. Basert på dette vil prosjektet identifisere mulige tiltak for å støtte opp under utmarksbeite og setring.
Mixed methods og tverrfaglighet
Den metodologiske tilnærmingen i prosjektet er bred (mixed-methods). Spørreundersøkelser og intervjuer vil bli brukt for å undersøke holdninger og praksiser blant gårdbrukere i undersøkelsesområdene. Data fra driftsundersøkelser og offentlig statistikk kombineres med spørreundersøkelser og intervjue for å komme på sporet av lokal-økonomiske effekter, data fra vegetasjon og jord blir samlet inn, og det vil bli holdt workshops med den videre prosjektgruppen av lokale interessenter rundt utmarksbeitet.
Topp-foto: Haugseth/SINTEF