I løpet av de tre årene har både biokull fra dyrket tare og tap av organisk karbon fra taredyrking blitt undersøkt, hvor biokull til bruk som jordforbedringsmiddel fremstår som den mest modne karbonveien.
I tillegg har EU nylig vedtatt klassifiseringen av biokull som permanent karbonlagring, noe som ytterligere støtter investeringer i ny, regenerativ biomasseproduksjon for å sikre en bærekraftig tilførsel til dette formålet.
Ikke negative utslipp med dagens verdikjede
Ved dyrking av tare i åpent og eksponert hav anslås imidlertid prosjektets utslipp per i dag å være høyere enn karbonfjerningspotensialet til biokullet, på grunn av stål og fossilt drivstoff som kreves under slike forhold.
Det er behov for videre forskning og teknologiutvikling for å modne CDR-verdikjeden for tang og tare, inkludert overvåking, registrering og verifisering (MRV) for passive fjerninger.
Videre innsats for å skalere opp verdikjeden for dyrking og prosessering av tang og tare kan muliggjøre langsiktig karbonlagring og verifisering av dette, og dermed åpne for sertifiserte CO2-fjerninger gjennom både taredyrking (passiv, marin CDR) og biomassekonvertering (biokull) i framtiden.