Til hovedinnhold
Norsk English

Compareit

Compareit tar for seg hvordan nye produksjonssystemer bør reguleres og administreres, samt hvor de best kan plasseres, noe som er svært relevante spørsmål for en bærekraftig utvikling av industrien som beskytter andre samfunnsinteresser og konkurrerende krav til områder.

Kontaktperson

Photo: Adobe stock / radzonimo

Compareit tar for seg temaet «Samfunnsperspektiv, styresett og markeder» og vil belyse interessenters oppfatning av utfordringer, muligheter og synergier knyttet til økt bruk av nye konsepter for akvakultur-produksjonssystemer i Norge, fokusert på land-basert, flytende lukket, semi-lukket og eksponerte systemer. Ved å anvende et komparativt perspektiv langs hele verdikjeden vil Compareit ta for seg, i samarbeid med industripartnere som representerer alle disse systemene, hvordan disse kan reguleres og lokaliseres for å sikre en bærekraftig utvikling av industrien, samtidig som potensielle konkurrerende interesser ivaretas – i tillegg til å oppnå bredere aksept i samfunnet.

Som et Kollaborativt prosjekt i møte med samfunns- og industri-relaterte utfordringer, vil prosjektet bruke et industriperspektiv og vil bli utført i tett samarbeid med nøkkelaktører og interessenter fra akvakulturindustrien, som partnere og i en etablert styringskomité for interessenter. Et internasjonalt rådgivningsutvalg vil gi tilleggsekspertise til forskningsaktivitetene.

Akvakultur spiller en viktig rolle i å redusere avhengigheten den menneskelige dietten har på kjøttkonsumering og karbonfotspor. Ifølge World Bank vil 62% av all sjømat konsumert komme fra akvakultur i 2030*. I dette øyeblikk kommer rundt 70% av hele verdens lakseproduksjon fra oppdrett, og Norge er den ledende produsenten av Atlantisk laks globalt. Veksten i produksjonsvolum er derimot midlertidig stoppet grunnet miljøutfordringer i industrien; blant annet lakselus, rømninger, næringsavfall og sykdommer som spres fra åpne nett-merder lokalisert i det marine kystøkosystemet. Lakseindustrien må derfor være innovativ og transparent for å forbedre både bærekraft og sitt offentlige bilde. Både statlige og private initiativer kan brukes som drivkraft for innovasjon og bærekraft i industrien.

AdobeStock_216273381_Norwegian fish farm_by Tania Zbrodko.jpeg Photo: Adobe stock / Tania Zbrodko

Bærekraftig vekst er også avhengig av en kunnskapsbasert oppskalering av industrien som ikke kun tar for seg bærekraftig vekst, men også vurderer dette i synergi med konkurrerende interesser, hele verdikjeden og produksjonssystemer som ikke bare ligger i mer eksponerte områder, men også i lukkede systemer både i sjø og på land (landbasert), i tillegg til dagens produksjonssystemer. Siden nåværende regelverk kun gjelder for konvensjonelle produksjonssystemer, ber industrien om reguleringer og lokasjoner som er synkronisert med teknologiske og innovative utviklinger i industrien.

Lakseindustrien som er involvert i utviklingen av Compareit prosjektet, samt assosierte industripartnere, argumenterer at for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling, samt økonomisk- og sosialutvikling, må regelverk av nye produksjonssystemer kreve grundig kunnskap og forståelse av utfordringer, muligheter og synergier som aktørene som selv driver og utvikler, oppfatter dem som. Det er dette som er målet til Compareit. 

De følgende sekundærmålene støtter og forsterker det primære målet:

  • Dispensere kunnskap av regulatoriske og romlige behov relatert til diversifiseringen av akvakulturproduksjonssystemer basert på oppfattelsen til industriaktører og interessenter;
  • Generere en pålitelig og brukervennlig metodologi for å sammenlikne potensialer av ulike produksjonssystemer, fra sosiopolitiske og økonomiske perspektiver;
  • Utforske hvordan ulike fremtidige scenarioer kan påvirke reguleringsprosesser ved ulike analysenivåer, og hvilke tilpasningsmuligheter som er tilgjengelige for å redusere press;
  • Utforske den oppstående verdikjedestrukturen som kommer av nye produksjonssystemer inkluderende hovedstrømmene av materiale, penger og informasjon; og oppførsel samt gjensidig avhengighet av hovedaktører og interessenter;
  • Lage økt forståelse av forbrukerens villighet til å betale for private kontra offentlige sertifiseringsordninger for ulike produksjonssystemer; og
  • Forsikre et integrert transdisiplinært prosjekt, hvor industriaktører, interessenter og forskere sammen produserer ny kunnskap som sikrer en mer pålitelig legitimert politikk.

 

*Kilde: World Bank. Fish to 2030: prospects for fisheries and aquaculture. Agriculture and Environmental Services Discussion Paper 03 (2013)