Det er et sterkt fokus på sirkulær økonomi både fra EU og den norske regjeringen, med nye strategier og kommende reguleringer. Det har hittil vært lite fokus på hvordan den sirkulære økonomien kan bidra til verdiskaping og arbeidsplasser her i Norge, og denne rapporten ser nærmere på akkurat dette. Vi har sett på følgende sektorer og produkter:
- Elektronikk og elektronisk utstyr
- Tekstiler
- Møbler
- Batterier
- Byggevarer
- Plastemballasje
- Gjenvinning
Ved hjelp av makroøkonomisk kryssløpsanalyse har vi sett på ulike scenarioer innenfor hver av sektorene og produktene, fra 2020 til 2030.
Sirkulærøkonomiske strategier for forbruksvarer (de første fire punktene i listen over), deler seg mellom hva forbrukere kan gjøre, og hva produsenter eller handelsnæring kan gjøre. Forbrukere kan i hovedsak unngå kjøp (og forbruk), redusere bruken, reparere og gjenbruke varer, eller tenke nytt om hvordan man bruker, kjøper eller skaffer tilgang til produkter. Produsenter kan bruke produktdesign for å gjøre produktene sine mer holdbare, eller mulige å reparere eller pusse opp/reprodusere. Handelsnæringen kan endre forretningsmodellen sin ved å tilby reparasjon, innsamlingsløsninger, utleie, reproduksjon og videresalg, samt stille krav til produsenter av varer og tjenester. I denne rapporten analyseres effekter av endringer i holdbarhet, reparasjon, leasing og utleie av forbruksvarer.
For de tre siste sektorene og produktene i listen over har rapporten fokus på produsentperspektivet. Her går de sirkulærøkonomiske strategiene ut på avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.
Rapporten ser på totalt 13 ulike case, og gir tall for verdiskaping og sysselsetting for både et middels og et ambisiøst nivå på de sirkulær økonomiske tiltakene. Tallene vises fordelt på sju ulike aggregerte næringsgrupperinger. I tillegg er tall for verdiskaping vist per fylke. Tall for sysselsetting vises også fordelt på tre utdanningsnivå, samt utviklingen i sysselsetting over perioden 2020-2030.
Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting fra de analyserte sirkulær økonomiske tiltakene. Disse effektene fordeler seg utover hele landet og utover ulike kompetansenivå. Men selv om det er en stor grad av positiv effekt av en sirkulærøkonomisk omstilling, eksisterer det både flere systemiske barrierer, og avgifts- og reguleringssystemer som er mer tilrettelagt for lineær produksjon og forbruk. Overgangen til en sirkulær økonomi er derfor svært avhengig av en innovativ politikkutforming og implementering.
Viktige faktorer for å klare å realisere potensialet i de sirkulærøkonomiske strategiene er blant annet:
- Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
- Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
- Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien
- Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer (skatter/avgifter) bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
- Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon
- Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
- Digitalisering for forbedret logistikk, sporing, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Virke, LO, Avfall Norge og KLD, som ønsker å bringe fokus på hvordan den sirkulærøkonomiske omstillingen kan bidra til verdiskaping og arbeidsplasser her hjemme.
SINTEF har også sette på et relatert studiet, hvor vi har identifisert sirkulærøkonomiske muligheter som anses å ha et stort potensial for å redusere klimagassutslippene knyttet til norsk forbruk og produksjon. Der har vi sett på materialetterspørsel og sirkulærøkonomiens betydning for omstilling til et lavutslippssamfunn.