Spørsmålet om hvordan digitaliseringen påvirker tilgangen til, og bruken av, velferdstjenester fra NAV for ulike brukergrupper på ulikt sted i livet er i liten grad stilt. Kan sårbare grupper med midlertidig eller permanent nedsatt fysisk eller kognitive funksjon betjene seg selv på nett? Får de de tjenestene de har krav på? Og hva tenker sårbare grupper om at de fysiske kontaktflatene i velferdstjenestene skal bli færre?
Prosjektet Digitalt utenforskap skal skal også undersøke hvem det er som bistår personer som ikke selv er i stand til å nyttiggjøre seg de digitale tjenestene i dag. Hva er omfanget av dette uformelle veilednings- og støttearbeidet, og hvilken påvirkning har i hvilken grad brukerne får tilgang til de tjenestene de har krav på og behov for?
I prosjektet undersøker vi også om sårbare grupper med komplekse utfordringer har lik tilgang på offentlige tjenester fra NAV som andre borgere. Dette finnes det lite kunnskap om fra før.
Det offentlige skal nå som hovedregel kommunisere med innbyggerne gjennom nettbaserte tjenester. NAV har lansert Nav.no som "ditt nærmeste NAV-kontor" hvor målet er å få så mange brukere som mulig til å bruke nettløsningen i stedet for å ta kontakt ved fysisk oppmøte eller via telefon.
Alle brukere er avhengige av å mestre samfunnets digitale tjenester for å få tilgang på tjenester og ytelser de har rett på, eller lovpålagt krav på. Innbyggerundersøkelsen viser at mange synes det er vanskelig å utføre oppgaver på nettet hos offentlige etater. Selv om befolkningen i dag stort sett har god tilgang til digitale verktøy som PC, nettbrett og smarttelefon, er det forskjeller i digital kompetanse, både mellom grupper og i type ferdigheter.
Les mer hos #SINTEFbloggen: «Du behøver ikke være gammel for å føle deg digitalt utenfor».