Ved innregulering, kontroll og feilsøking i ventilasjonsanlegg brukes instrumenter til å måle blant annet luftmengde og lufthastighet. Resultatene kan brukes til å justere et anlegg, dokumentere en leveranse eller finne årsaken til et inneklimaproblem.
Men, kan du stole på måleinstrumentet?
Det korte svaret er: Nei. I hvert fall ikke uten å vite noe om hvordan instrumentet faktisk måler. For den som innregulerer, kontrollerer eller drifter tekniske anlegg i bygg, kan et avvik påvirke vurderingen og dermed jobben som blir gjort med anlegget.
Det er flere ting som avgjør om et instrument passer til jobben du skal gjøre. Har det god nok oppløsning? Gir det omtrent samme resultat når du gjentar målingen under like forhold? Reagerer det raskt nok på endringer? Har det riktig måleområde?
Dette er ting man gjerne vurderer når man velger instrument. Så kjøper du det og tar det med ut på jobb. Da kommer en annen viktig egenskap inn i bildet: avviket.
Produsentspesifikasjonen forteller ikke alt
Produsenten oppgir normalt instrumentets forventede ytelse, for eksempel som en feilgrense på ±0,5 °C eller ±1 prosent av målt verdi. Det er viktig informasjon, men den forteller ikke hvilket avvik akkurat ditt instrument har etter en tids bruk.
Eksempel: Når avviket påvirker innreguleringen
Tenk deg at en måletrakt brukes til å innregulere en luftmengde på 1 000 m³/h. Ved kalibreringen viser instrumentet 1 150 m³/h når referanseverdien er 1 000 m³/h. Instrumentet viser altså 150 m³/h for høyt.
Hvis teknikeren ikke kjenner dette avviket, kan anlegget bli strupet ned til displayet viser 1 000 m³/h. Luftmengden blir da lavere enn planlagt, samtidig som dokumentasjonen viser at målet er nådd.
Kalibrering gjør avviket kjent, slik at det kan tas hensyn til ved innreguleringen.
Måleinstrumenter kan vise litt for høye eller litt for lave verdier. Det gjelder alt fra litermålet på kjøkkenet og tommestokken i verktøykassa til multimeteret, trykkmåleren eller luftmengdemåleren på jobb. Avviket kan også endre seg over tid.
Poenget er ikke at instrumentet skal være uten avvik, men at du vet hvordan det måler. Da kan du vurdere om avviket er lite nok, om det må tas hensyn til, eller om instrumentet ikke er egnet til jobben.
Hva er egentlig kalibrering av måleinstrumenter?
I SINTEFs ventilasjonslaboratorium arbeider vi med måleteknikk og sporbar kalibrering av instrumenter for blant annet luftmengde, lufthastighet, trykk og differansetrykk, temperatur, relativ luftfuktighet, CO₂ og kraft.
Ved en kalibrering sammenlignes instrumentet med en dokumentert referanse. Da finner vi ut hvordan instrumentet måler ved de punktene som undersøkes – for eksempel om det viser litt for høyt eller litt for lavt.
Referanseverdiene har dokumentert sporbarhet. Det betyr at de kan føres tilbake til nasjonale eller internasjonale målereferanser gjennom en dokumentert kjede.
Kalibreringen sier bare noe om verdiene og forholdene som faktisk ble undersøkt. Målepunktene bør derfor dekke den delen av måleområdet der instrumentet skal brukes.
Resultatene står i kalibreringsbeviset. Beviset oppgir også måleusikkerheten ved kalibreringen. Den må tas med når du vurderer om instrumentet er godt nok for jobben, særlig dersom måleresultatet ligger nær en kravgrense.
Et kalibreringsbevis er ikke en generell godkjenning for alle jobber. Resultatene må alltid vurderes opp mot måleoppgaven og kravene.
Hvorfor må instrumentet kalibreres igjen?
Måleinstrumenter kan endre seg over tid som følge av aldring og bruk. De kan også påvirkes av temperatur, fuktighet, støt og transport.
Ute på jobb er instrumentet ofte «fasiten». Uten en kjent verdi å sammenligne med kan endringen være vanskelig å oppdage.
Kalibrerer du instrumentet med et intervall som passer til bruken, reduserer du risikoen for at endringer går uoppdaget over lang tid. Kalibreringsresultatene gir også en historikk som kan brukes når intervallet skal vurderes.
Hvor ofte instrumentet bør kalibreres, avhenger blant annet av hvor mye det brukes, miljøet det brukes i, og hvor stabilt det har vist seg å være. Det avhenger også av hvilke avvik som kan aksepteres, konsekvensene av en feil måling og krav fra kunder eller kvalitetssystemer.
Endrer instrumentet seg mye, kan intervallet måtte forkortes. Stabile resultater over tid kan gi grunnlag for å vurdere et lengre intervall. Etter et fall eller en annen unormal belastning kan kontroll være nødvendig tidligere.
Kalibrering er ikke det samme som justering
Begrepene brukes noen ganger om hverandre, men betyr ikke det samme. Ved kalibrering undersøkes og dokumenteres forholdet mellom instrumentets avlesning og referanseverdien. Ved justering gjøres det en endring på instrumentet for å redusere avviket.
Etter en justering må instrumentet normalt kalibreres på nytt. Først da kan man dokumentere hvordan det måler etter inngrepet.
Målet er å vite hvor godt du faktisk måler
Kalibreringsbeviset viser hvordan instrumentet målte ved de undersøkte punktene. Sammen med kravene til oppgaven gir det et grunnlag for å vurdere om måleresultatet er godt nok.
Les mer om kalibrering ved Ventilasjonslaboratoriet.
