Til hovedinnhold
Norsk English
Datasimulering med kart og soner markert.

Smittespredning i havet

SINTEF har lang er faring med simulering av smittespredning i havet, for eksempel lakselus og virus. Vi har forskjellige måter å simulere smitte på som brukes avhengig av problemstillingen.

Kontaktperson

Partikkelbasert (lagrange) smittespredning

Partikler kan slippes ut i modellen og spores hele tiden. Vi gir partiklene egenskaper etter det vi skal simulere, noen er passive og følger bare med strømmen, mens andre kan være aktive enten vertikalt eller horisontalt, eller ha en synkehastighet. Eksempler på slike partikler kan være lakselus, forskjellige virus, utslipp fra havbruk, plast, boreslam fra havbunn, dumpede masser fra overflaten, vill laksesmolt, m.m. 

Konsentrasjonsbasert (Eulersk) smittespredning 

Noen ganger simulerer vi smittespredning som en konsentrasjon. Det gjøres når vi trenger flere partikler fra et utslipp enn hva som er praktisk å bruke i en havmodell. Fordelen er da at vi får bedre løst opp nyansene i utslippet og fortynning i vannmassene, mens ulempen er regnetid for modellen. Eksempler kan være utslipp av luselarver fra havbruksanlegg og virusutslipp eller spredning av oppløst medisin/medikamenter fra havbruk. 

Hver måte har sine fordeler og ulemper. Resultater fra simulert spredning av lakseluslarver og påvirkning på vill laksesmolt (en del av SINMOD systemet) brukes hvert år som grunnlagsdata for Trafikklyssystemet for havbruksnæringen. 

Kart som viser smittepsredning
Foto: SINTEF.

Analyse av smittenettverk i havbruk

Resultater fra spredningssimuleringer av lakselus og virus kan brukes til å beskrive kontakten mellom oppdrettslokaliteter som et nettverk. Hver lokalitet representeres som en node, mens modellert smittetransport mellom lokalitetene danner rettede og vektede forbindelser. Grafteoretiske analyser synliggjør sentrale lokaliteter, sammenhengende smitteområder og forbindelser der tiltak kan redusere videre spredning.

Metodikken brukes på nasjonal, regional og lokal skala for å vurdere produksjonsområder, koordinert brakklegging, smittebarrierer, lokalitetsstruktur og kombinasjoner av åpne, lukkede og nedsenkede driftsformer.

SINTEF benytter slike analyser i store nasjonale samarbeidsprosjekter, blant annet OptiLok for områdeorganisering knyttet til ILA og PD, og i lokale oppdrag for næringsaktører. Lokale analyser kan blant annet gi beslutningsgrunnlag ved etablering av nye lokaliteter og vurdering av deres kontakt med eksisterende anlegg.

Våre beregninger og analyser av smittenettverk har vært brukt av Chilenske myndigheter til å bestemme rekkefølgen for avlusning av havbruksanlegg.

Bildetekst toppbilde: Bilde: SINTEF.

Utforsk fagområdene