Tradisjonell utvikling – tidkrevende og risikabel
Utvikling av fiskeredskap har tradisjonelt vært basert på prøving og feiling, ofte med begrenset innsikt i hva som faktisk skjer under vann. Frykten for feil og høye kostnader gjør at mange holder seg til det kjente – selv om det kan bety ineffektiv fangst og unødvendig ressursbruk. Testing av ny teknologi er dyrt og risikabelt, og utviklingen skjer derfor ofte i små steg. Dette ser vi for eksempel i utviklingen av trålstørrelse, maskevidde og sveipelengde.
Simuleringsbasert utvikling – raskere og tryggere innovasjon
Med digitale tvillinger og avanserte modeller kan SINTEF simulere design og operasjon av fiskeredskap før de testes i fullskala.
Ved hjelp av simulering kan tusenvis av varianter prøves ut raskt og rimelig. Det gir innsikt i årsakssammenhenger, reduserer behovet for kostbare feltforsøk og legger til rette for raskere innovasjon.
Simuleringsverktøy er godt egnet til å optimalisere eksisterende redskap for styrke og energieffektivitet, og til å utvikle ny teknologi – som styring av trål ved hjelp av sensorer og kontrollsystemer.
Styr fiskens oppførsel med teknologi
Tenk om vi kunne påvirke fiskens adferd med lys, lyd eller bobler? En særlig interessant anvendelse av simulatorteknologi er utvikling av fiskemetoder som bruker slike stimuli til å styre fiskens bevegelse.
Dette kan gi mer energieffektive fangstmetoder med bedre seleksjonsegenskaper – men krever modeller som realistisk beskriver hvordan fisk reagerer på stimuli. Responsen kan variere med art, størrelse, døgn og årstid, samt detaljer som frekvens, lysfarge og intensitet.
Eksempler på bruk av slike prinsipper finnes allerede:
- Hval bruker luftbobler til å samle fisk.
- Lyd hindrer fisk i å rømme fra nota.
- Elektriske felt styrer fiskens bevegelser.
- Pelagiske tråler med store masker samler fisk effektivt.
Ved å kombinere simulering med kunnskap om fiskens adferd kan fremtidens fiskemetoder bli både smartere og mer skånsomme – med høyere effektivitet og lavere miljøpåvirkning.
Bunntråling – krav til presisjon og dokumentasjon
Bunntråling møter økende krav til dokumentert bærekraft. Det stiller nye krav til redskapsutvikling og presis kontroll av trålsystemene.
Gjennom numerisk modellering, sensorteknologi og styringssystemer utvikler SINTEF metoder for å redusere og dokumentere bunnkontakt, energiforbruk og miljøpåvirkning – uten å svekke fangsteffektiviteten.
Kan droner i forkant av en tråloperasjon bidra til å samle ønsket art og størrelse – og skremme bort uønsket fisk? Kan man dermed bruke mindre trål, eller øke fangstarealet og seleksjonsevnen? Kan droner bidra til å finne riktig fiskefelt eller beste trålspor?
Ringnot – effektivt, men krevende
Ringnot er svært effektivt under gode forhold, men forutsetter at riktig art og størrelse er tilgjengelig i fangstbare forekomster. Fiskens atferd, spredning og dybde kan påvirke dette betydelig.
Kan pelagiske arter samles for å gjøre ringnotfiske mer energieffektivt? Kan man skille ut småfisk eller feil art, og dokumentere fangstsammensetningen før man bestemmer seg for å fiske? Kan droner hjelpe til å finne riktig fiskefelt?
Fremtidsvisjon
Simuleringsbasert utvikling gir fiskerinæringen et kraftig verktøy for bærekraftig innovasjon. Ved å kombinere teknologi, fiskens biologi, feltforsøk og digitale tvillinger kan vi utvikle nye, energieffektive og presise fiskemetoder – med lavere risiko, mindre kostnader og høyere verdiskaping. SINTEF har kompetanse og verktøy for å bidra, utviklet gjennom tidligere og pågående forskningsprosjekt.