Til hovedinnhold

Unngå skadedyr i bygninger

Unngå skadedyr i bygninger

Publisert 19. juni 2019

Skjeggkreet (Ctenolepisma longicaudata) har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, men hvor skadelig er det egentlig for bygningen?

Skjeggkre
Bildet viser skjeggkre på vandring. Foto: SINTEF

Det er lite kjent om skjeggkre kan gi helsemessige plager som allergier. Det som er kjent, er at ekskrementer og fragmenter fra andre insekter kan være allergene. Skjeggkre i bygninger har stort sett ført til økonomiske konsekvenser og psykisk belastning. Det store antallet tvistesaker og reklamasjoner i forbindelse med eiendomsoverdragelse der skjeggkre er tema, viser at skjeggkre i bygninger kan få økonomiske konsekvenser.

Skader på papirbaserte materialer

Skjeggkreet kan ikke bryte ned treverk eller andre materialer som vindsperre, dampsperre eller liknende. Det er derfor ingen fare for skader på det konstruktive i bygningen. Insektet kan bryte ned lett tilgjengelig cellulose som papirbaserte materialer, men slike materialer finner man sjelden som del av bygningsmaterialene. Dokumenter, frimerker, osv. kan derimot bli skadet.

Andre smådyr som sjelden forårsaker skade på bygninger, er insekter, edderkoppdyr, krepsdyr, skolopendere eller tusenbein, som normalt bare er på søk etter næring eller skjulested. I likhet med skjeggkreet kan disse smådyrene bare i svært sjeldne tilfeller forårsake skade på trevirke og bygningsmaterialer.

Andre skadedyr

Det finnes mange dyr som forårsaker bygningsskader. Mus og rotter er eksempler på større arter som kan gi bygningsskader, og blant de mindre kan vi f.eks. nevne husbukk, ulike borebiller og stokkmaur (se Byggdetaljer 720.081 Insektskader. Angrepsformer og bekjempelse). Disse insektene kan spre seg i bygningskroppen og svekke trekonstruksjoner. De kommer ofte der det er påvist fukt og vanninntrenging. Reduksjon av fuktighet, god prosjektering og utførsel er derfor viktige tiltak for å hindre angrep. Byggforskserien visert god detaljering og utførelse.

Insekter kan indikere fuktskader

Fuktskader og insektskader er ofte knyttet tett sammen, og tilstedeværelse av insekter og edderkoppdyr kan være en indikasjon på at bygningen har et fuktproblem. Kartlegging av art, antall og utbredelse kan gi oss innsikt i type skade og skadeomfang. Skjeggkreet er derimot ingen slik indikatorart, så vidt vi kjenner til. Det ser ut til at skjeggkreene i Norge kun lever innendørs, og de registreres oftest i nyere eller nylig rehabiliterte bygninger. Vi finner dem gjerne i innvendige konstruksjoner ved temperaturer 20-26 °C og relativ fuktighet (RF)> 55 %.

Undersøkelser av limfeller viser et mønster, hvor de yngre skjeggkreene blir fanget i soner rundt baderom. Jo lengre vekk fra sonen rundt badet man kommer, dess eldre er individene. Større skjeggkre kan overleve i tørrere forhold i perioder, og det er gjerne disse individene på vandring man oppdager.

Fins ofte i nyere boliger

Skjeggkre finner man ofte i boliger yngre enn 10 år. Er det måten vi bygger på nå som skaper problemer? Og kan vi bygge oss bort fra problemet? Det vi vet er at skjeggkre først ble oppdaget i Norge i 2013, men ble beskrevet som et vanlig innendørs skadedyr i Sør-Afrika allerede tidlig på 1900-tallet. De siste tiårene har vi sett en oppblomstring av andre uønskede arter i norske boliger, som kakerlakker og veggedyr. Disse har trolig etablert seg i Norge som følge av økt reisevirksomhet og bedre klimatiske forhold, og ikke på grunn av konstruksjonen eller byggemetodene våre. Det er liten grunn til å tro det er veldig annerledes for skjeggkreet.

Tiltak og forebygging

Det pågår mye forskning på skjeggkre og hvordan det kan bekjempes, og nylig har et produkt (giftig åte) blitt godkjent av Miljødirektoratet til bruk mot insektet. Giftig åte er ofte en blanding av sukkerholdig eller proteinholdig åte (lokkemat) tilsatt en gift. Produktet som er godkjent, kan redusere skjeggkrepopulasjonen betydelig, men for at det skal virke optimalt må det fordeles rundt omkring i boligen på de stedene der skjeggkreet naturlig kan skjule seg. Man må ta kontakt med profesjonelle for bruk av produktet, siden det ikke er tillatt brukt av privatpersoner.

Det er positivt at man nå har er et middel for å redusere populasjonen, men løsningene er skadebegrensende og hindrer ikke skjeggkreet i å etablere seg i utgangspunktet. Vi mener derfor at tiltak rettet mot forebygging er viktig. Når man bygger eller rehabiliterer, er vår anbefaling å følge Byggforskserien, som viser gode prinsippløsninger. Prinsippet om rent og tørt bygg er sentralt, men vi ser at dette enkelte ganger ikke tas på alvor. Gode råd: Unngå oppfukting av materialer og konstruksjoner i byggetiden. Fjern materialrester og emballasje snarest mulig.

Man bør også være klar over risikoen for å ta med insekter inn via emballasje på inventar. Pappemballasje består av lett nedbrytbar cellulose, som er en foretrukket næring for skjeggkreet. Dokumentasjon av forholdene i bygninger før overlevering kan være nyttig, og kartlegging av insektforekomster på dette tidspunktet kan derfor være nødvendig.

Referanser:

Byggforskserien 720.081 Insektskader. Angrepsformer og bekjempelse

Skjeggkre-biologi og råd om bekjemping. Revidert utgave 2018, Folkehelseinstituttet

Skjeggkre. FoU rapport. 2018, Mycoteam