Byggeteknisk forskrift setter krav til at bygningen skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning for å sikre god luftkvalitet, samt krav til bygningens energieffektivitet
Behovsstyrte anlegg kan gi en betydelig reduksjon av energibruk til ventilasjon uten å redusere kvaliteten på inneklimaet. Behovsstyrt ventilasjon baserer seg på at behovet for grunnventilasjon er lav og det er betydelig variasjon i personbelastningen. De fleste yrkesbygg har varierende personbelastning i driftstiden. Ut fra målte verdier som temperatur og CO2 tilpasses ventilasjonen i hvert rom, og gir således en forbedret kontroll og dokumentasjon av inneklimaet.
Flere typer
Behovsstyrt ventilasjon omfatter flere typer ventilasjonssystemer. Det er forskjell på systemer som regulerer luftmengden i et rom etter målt behov fra en sensor i rommet (som temperatur eller CO2), eller antatt behov uten sensormåling i rommet.
Begrepet VAV er ofte brukt og omfatter begge typene systemer ovenfor. VAV forteller dermed ikke om luftmengden reguleres etter et antatt eller et målt behov. Når SINTEF Byggforsk bruker begrepet behovsstyrt ventilasjon, DCV (Demand Controlled Ventilation) omfatter det systemer der luftmengden blir regulert ut fra sensormåling i et rom, som vist i figuren over.
DCV-anlegg
DCV-anlegg gir presis regulering av luftmengder til hvert enkelt rom. Ved behovsstyring benyttes to hovedprinsipper for regulering, trykkstyring og spjeldoptimalisering. Trykkstyring har vært på markedet lenge, og benyttes også sammen med konstante luftmengder. Spjeldoptimalisering benyttes i økende grad. Aktive tilluftsventiler er en videreutvikling av dette prinsippet.
Automatikk er en viktig del av behovsstyrte anlegg. Ventilasjonsanlegget er avhengig av at det går signaler mellom sensorer, spjeld, vifte og SD-anlegg. God forståelse av hvordan dette virker er viktig også for ventilasjonsfaget, og noe vi som bransje bør sette oss mer inn i.
