Til hovedinnhold
Norsk English

Unngå byggskader: Slik kan du oppfylle kravene til både tilgjengelighet og fuktsikkerhet

Fuktsikker terskelløsning
Fig. 1. Eksempel på fuktsikker terskelløsning for balkong eller svalgang med opphengt bærekonstruksjon og med renne ved yttervegg. Ill.: Byggforskserien
Dersom vi bare tenker på fuktsikkerhet ved inngangspartier og balkonger, vil det føre til at rullestolbrukere og andre med nedsatt fremkommelighet ikke har mulighet til å benytte seg av bygget. Det ønsker vi ikke, og derfor har SINTEF utarbeidet løsninger og prinsipper som ivaretar kravene til både tilgjengelighet og fuktsikkerhet.

Bygninger må ikke bare tilpasses til klimaet og været, vi har også andre utfordringer som gjør at fuktsikringen blir mer krevende. I TEK vises det til at man må sikre god tilgjengelighet i og rundt bygget. Veiledningen til TEK angir at inngangspartier skal være trinnfrie og ha en horisontal flate på 2,25 m2 foran døren for å hindre at rullestoler skal ha mulighet til å trille idet man åpner døren.

SINTEF har derfor utarbeidet løsninger og prinsipper som ivaretar kravene til både fuktsikkerhet og tilgjengelighet på best mulig måte. Dette har ført til at vi har publisert to anvisninger i Byggforskserien med detaljløsninger, hvorav den ene ble vist frem som modell på Bygg Reis Deg 2019:

Man bør forsøke å beskytte området rundt trinnfrie dører med en form for overbygg eller takutstikk, for å unngå at overflatevann og snø samler seg foran døren. I tillegg må det være en mulighet for avrenning/drenasje, for å unngå at vann kommer inn i bygget og forårsaker skader.

Trinnfritt i høyden

1. Med betongdekke hvor det ikke er mulighet for fall, bør det etableres en renne med fall utenfor døra (se fig. 1). Rist over rennen vil sikre god passasje og tilgjengelighet for brukeren.

2. Med terrassebord/platting er det mulighet for å lage fall under plattingen som sikrer at vannet kan dreneres bort fra veggen (se fig. 2).


Fig. 2. Eksempel på løsning med tremmer av tre og støpt balkong med fall.
Ill.: Byggforskserien


Membran og beskyttende beslag skal sikre at det er en tett overgang mot ytterveggen. Membranen føres helt opp og under veggens vindsperre, for å hindre at vann som kommer inn via kledningen ikke havner videre inn i konstruksjonen.

Når man bruker renne utenfor døren, skal membranen føres helt ned i renna. Der hvor dekket har fall, klebes membranen minimum 150 mm ut på dekket, og legges slik at man hindrer vann i å bli liggende i overgangen balkong/vegg. Over membranen må det være et beskyttende beslag som går ned til dekkenivå, eventuelt ned i renna.

Mot terreng

Samme prinsipper som nevnt ovenfor, gjelder for etablering av avrenning, rist, renne og platting. Her må det passes ekstra på dersom man bruker organiske materialer som trevirke under terrengnivå.

Når terrenget heves foran inngangspartiet for å sikre trinnfri adkomst, må man påse at trematerialer ikke tilføres fukt fra grunnen gjennom kapillær fukttransport. Dessuten må trematerialer ha muligheten til å kvitte seg med overskytende byggfukt. Dette kan oppnås ved å etablere et luftlag mellom etasjeskiller og terreng med f.eks. grunnmursplate ("knotteplast") som vist i fig. 3. Det er lurt å vente med å legge utvendige masser helt inn mot bjelkelaget inntil man vet at trevirket er tilstrekkelig tørt.

Løsningen som er vist i fig. 3 gjelder bare ved inngangsparti, og ikke hele vegglengden. Det forutsettes at det er sideveis lufting. Ved større lengder med trevirke under terreng vil det bli mindre lufting i forkant av bjelkelaget, noe som kan føre til fuktskader i trevirket.


Fig. 3. Eksempel på trinnfri løsning av inngangsparti der terrenget er fylt opp til samme nivå som innvendig gulv. Ill.: Byggforskserien

 

Kontaktperson