Til hovedinnhold

Nytt håp for pasienter med lungekreft

Et nytt medisinsk navigasjonssystem vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen. Det kan tredoble suksessraten for lungekreft-diagnostikk.
Lungelege Håkon O. Leira fører her et eksisterende bronkoskop inn i en fysisk modell av menneskers lunger. Den store skjermen viser hva undersøkelsesinstrumentet "ser". Teknologene Tor Helge Hansen (til venstre) og Thomas Langø skal sammen sørge for at lungeleger i fremtiden kan styre instrumentet etter tredimensjonale "kart" på et nettbrett. Foto: Thor Nielsen / SINTEF
Lungelege Håkon O. Leira fører her et eksisterende bronkoskop inn i en fysisk modell av menneskers lunger. Den store skjermen viser hva undersøkelsesinstrumentet "ser". Teknologene Tor Helge Hansen (til venstre) og Thomas Langø skal sammen sørge for at lungeleger i fremtiden kan styre instrumentet etter tredimensjonale "kart" på et nettbrett. Foto: Thor Nielsen / SINTEF

Prosjektet har fått navnet Mariana, og skal utvikle bedre sporings-, navigasjons- og kateterteknologi. Dette vil gi en mer nøyaktig og effektiv styring av lungelegenes lange og tynne arbeidsredskap, bronkoskopet, når prøver skal tas av små mistenkelige funn på røntgenbilder. Slike funn kan for eksempel være et tegn på tidlige stadier av lungekreft. Teknologien skal utvikles av blant annet SINTEF og trondheimsselskapet Ceetron AS. 

Med-tek-forskning i Trondheim

  • Teknologer ved SINTEF og NTNU har i en årrekke samarbeidet nært med leger ved St. Olavs hospital.
  • Samarbeidet har resultert i flere medisinske nyvinninger innenfor det som kalles bildestyrt diagnostikk og terapi.
  • Disse løsningene gir legene tredimensjonale bilder av kroppens indre som de bruker til navigasjon når de fører instrumenter inn i pasienten under operasjoner/undersøkelser.
  • I hovedsak brukes ultralyd i kombinasjon med CT-bilder til dette. Men også MR er en viktig kilde til de tredimensjonale "kartene".
  • Utviklingen av det nye instrumentet for bronkoskopi er det ferskeste i rekken av en lang rekke pionerprosjekt som forskningsmiljøet i Trondheim har vært involvert i på feltet bildestyrt navigasjon.

Mariana er et samarbeid mellom aktører fra industri, forskning og akademia fra tre europeiske land. Hvert land har sitt ansvarsområde: Nederland står for selve bronkoskopiinstrumentet, Irland for sporingssystemet, mens vi i Norge har ansvar for programvaren.

– Sammen skal vi utvikle et system som forbedrer navigasjonen og evnen til å nå de dyptliggende delene av lungene. Dette gjør vi ved å kombinere toppmoderne sporing og skybaserte 3D-bildestyringsteknikker med bruk av VR-briller og design av styrbare instrumenter, sier sjefforsker Thomas Langø i SINTEF.

Bruker teknologi fra bil- og flyindustri

Lungekreft er den største årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. I og med at pasienter i tidlige stadier ofte har få symptomer, er forsinkede undersøkelser og behandling en av hovedårsakene til den høye dødeligheten. Ved å benytte Mariana-teknologien, kan suksessraten for lungebiopsi i de ytre luftveiene økes betraktelig.

– Revolusjonen ligger i det du oppdager. Tidligere har det vært slik at om det oppdages en liten flekk på CT, langt ute i periferien, er det potensielt vanskelig å ta prøver av denne. Den gjennomsnittlige suksessraten for biopsi her, ligger på 30 prosent. Navigasjonssystemet øker denne til rundt 60 prosent. Kombinert med styring og ultralyd, kan vi komme opp i så mye som 90 prosent. Da øker sjansene for at pasienten tidlig får riktig behandling. Ved å ta i bruk ny teknologi for avansert 3D-visualisering, utviklet av Ceetron AS for blant annet bil- og flyindustri, forventer vi å oppnå disse gode resultatene i Mariana-prosjektet, forklarer Langø.

Ceetron AS

  • Etablert i Trondheim i 1996, som spinoff-selskap fra tungregnemiljøet ved SINTEF.
  • Selskapet utvikler teknologi for tredimensjonal visualisering av beregningsresultater og har til nå i hovedsak betjent bil-, fly- og petroleumsindustrien. Selskapet har unik teknologi for 3D visualisering i web- og skybaserte programvareløsninger.
  • På kundelisten står ledende programvareselskaper som tyske SAP og amerikanske Autodesk Inc og ANSYS Inc. I tillegg leverer selskapet programvare direkte til selskaper som Honda, Hydro Aluminium. Mitsubishi, ASICS og Rolls Royce.  
  • Ceetron har sju ansatte, og kontorer i Trondheim, Tønsberg og Sophia Antipolis, Frankrikes svar på Silicon Valley.
  • På eiersiden i Ceetron sitter fire av de ansatte, Trondheims-gründeren Kjetil Bøe, Leiv Eriksson Invest og det franske teknologiselskapet Transvalor S.A.

Vil redusere antall undersøkelser

For lungekreftpasienter kan det være avgjørende for behandlingen at den kommer raskt i gang. Om lungelegen bommer når det skal tas biopsi, må det tas en ny prøve senere. Da må man følge med ved hjelp av røntgen underveis, noe som kan være krevende både for pasienten og for pårørende.

– Det overordnede målet med Mariana-prosjektet er å redusere antall undersøkelser for hver pasient, øke nøyaktigheten, redusere røntgenbelastningen og å forbedre arbeidsflyten for lungekreftdiagnostikk, sier dr. Håkon O. Leira på St. Olavs hospital, hvor de kliniske og prekliniske undersøkelsene vil bli gjennomført.

Rangert som nummer én

Da SINTEF og Ceetron leverte prosjektsøknaden til EUs Eurostars-program våren 2017, ante de lite om utfallet. I fjor sommer kom evalueringen: Av totalt over 400 søknader, gikk 363 til evaluering. Blant disse ble SINTEF og Ceetrons søknad rangert som den beste, med toppscore på de fleste av vurderingskriteriene.

– Det hadde vi ikke forventet. Vi ble overrasket over å bli rangert som nummer én, men når vi ser på pasientvolumet og mulighetene, er det forståelig. Nå jobber vi med å få i gang en nasjonal studie på bruk av en ny, gratis programvare for planlegging av bronkoskopi. Ny teknologi, som VR-briller og mobile enheter for avansert 3D-visualisering, forventes å bli en naturlig del av lungelegens arbeidsredskaper. Det at legen kan se luftveiene i 3D, som om en gjennomsiktig pasient står foran deg, vil ha en kjempeeffekt, sier Langø.

Mariana-prosjektet har en varighet på tre år, og er et samarbeid mellom Ceetron AS, SINTEF, Universitetet i Cork, Smart Electronics Ltd fra Irland, nederlandske DEAM BV og Delft University of Technology.

Publisert 26. februar 2018
av Sara Husby for Gemini.no
Fungerende forskningsleder