Til hovedinnhold

Stans krangelen om materialer til Regjeringskvartalet

Nye regjeringsbygg er en unik sjanse til innovasjon på tvers av materialgrenser. Nå er byggebransjen i ferd med å skusle den bort.
Om virkemiddelapparatet begynner å Invitere til prosjekter på tvers av grensen mellom tre og betong, kan Regjeringskvartalet bli et utstillingsvindu for nyskapninger på materialfronten, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ørn E. Borgen / Aftenposten/ NTBScanpix
Om virkemiddelapparatet begynner å Invitere til prosjekter på tvers av grensen mellom tre og betong, kan Regjeringskvartalet bli et utstillingsvindu for nyskapninger på materialfronten, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ørn E. Borgen / Aftenposten/ NTBScanpix

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget ba nylig regjeringen sikre at tre blir et viktig element i det nye regjeringskvartalet. I kjølvannet av prosessen på Løvebakken har en ordkrig brutt ut mellom tre- og betongindustrien – om hvilken av bransjene som er grønnest. Denne diskusjonen er ufruktbar, av to grunner.  

For det første føres debatten på sviktende grunnlag. Prisverdig nok vektlegger debattantene miljø- og klimafotavtrykket som byggematerialene deres avsetter, fra vugge til fremtidens gjenbruksrunder. Men i dag finnes ingen standardmetode for analyser av materialers og bygningers livsløp.

Hvis metodene ikke brukes likt, kan ingen vite hvilke tall som er til å stole på.

For det andre preges debatten mellom tre- og betongmiljøene av argumentet «vi er best». Dette har tydeligvis drept lysten til å skape noe nytt på tvers av materialgrensene, til tross for utstillingssjansen Regjeringskvartalet gir.

Nå bør myndighetene og bransjen rydde opp på begge områdene: Presse på for å få metoder som gir sammenlignbare målinger av materialers fotavtrykk, pluss sørge for at virkemiddelapparatet samler tre- og betongfagfolk til felles innovasjonsarbeid.  

Fasitsvar mangler

I ordkrigen har betongbransjen påpekt i DN at det vanlige er å stille ytelseskrav til bygninger. Og at det er mer uvanlig å kreve bygging i et konkret materiale, for så å oppnå gitte ytelser.

I bygg handler ytelseskrav om hvordan materialer, arkitektur og tekniske løsninger skal fungere. Betongbransjen har rett i at noen krav er udiskutable. Eksempelvis de som går på bæreevne, herunder sikkerhet. Siden tre tåler sprengkraft og prosjektiler dårligere enn betong, har Stortinget lagt opp til at tre kun skal brukes der det er sikkerhetsmessig fornuftig.

For andre ytelser finnes ingen fasitsvar. Vil byggherren betale ekstra for høy materialkvalitet? Handler dette i så fall om levetid eller estetikk? Eller skal hensynet til miljø og klima overstyre alt, også pris?   

Livsløp viktig for fotavtrykket

Før var det opplest og vedtatt at energibruken i en bygnings driftsperiode avgjorde hvilken innvirkning bygget har på miljø og klima. I dag går vi mot nær-nullutslippsbygg, og da bestemmes miljø- og klimafotavtrykket i minst like stor grad av byggematerialenes livsløp. Det vil si det energiforbruket og klimagassutslippet som knytter seg til råvarefremstilling, produksjon, transport, gjenvinning og gjenbruk av de ulike materialene.

Samtidig forventer alle at bestillerne av Norges nye regjeringskvartal vil ha begrepene «miljø» og «klima» langt fremme i pannen. I sum betyr alt dette at det er fornuftig å velge konsept for bærekonstruksjonen tidlig. For når arkitektene lager sine skisser, legger de av gammel vane ofte opp til løsninger som i stor grad binder materialvalget.

Så lenge standardmetoder for tallfesting av fotavtrykk mangler, vil det imidlertid bli vanskelig for byggherrene på Løvebakken å vite om materialene de går for, virkelig er de grønneste.

I krangelen om Regjeringskvartalet viser betongbransjen til forskningsprosjekt der betong «vinner» over tre. Treindustrien gjør det motsatte. Tydeligvis er det lett å finne det svaret som passer, om det letes lenge nok.

Hybrid bæresystem?

Dette viser først og fremst at dagens vurderingssystemer er avhengig av kontekst. Resultatene de gir, avhenger av hvilket produkt som velges, hvor systemgrensene settes, og ikke minst hvilken levetid som anslås. Dette kan være forskjellig fra et prosjekt til et annet. Det er uforsvarlig å bruke en konklusjon for et spesifikt sykehjem som en allmenngyldig anbefaling for Regjeringskvartalet.

Til nå har mange antatt at fornybar-ressursen tre alltid er et grønnere materiale enn betong. Men først når gode analyseverktøy kommer, vil det være mulig å fastslå for eksempel om tre som er hogd i Sibir, limt sammen i Østerrike og så sendt til Norge, er mer eller mindre klimavennlig enn kortreist lavkarbon-betong.

Med fullgodt analyseverktøy på plass, vil det også gå an å regne på hva tre- og betongindustrien i fellesskap kan tilføre Regjeringskvartalet av miljø- og klimagevinster. 

Hva med et hybrid bæresystem, delvis betong og delvis tre? Og hva med bruk av trefiber i betong? Hvor er det blitt av innovasjoner som dette?

Om virkemiddelapparatet begynner å Invitere til prosjekter på tvers av grensen mellom tre og betong, kan Regjeringskvartalet bli et utstillingsvindu for nyskapninger på materialfronten. Sammen kan de to bransjene skape praktbygg, der tre og betong brukt om hverandre gir det mest bærekraftige og vakreste resultatet.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv tirsdag 19. juni og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert 21. juni 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no
Forskningssjef

Publisert også i Dagens Næringsliv