Til hovedinnhold

Stadig bedre utnyttelse av marint restråstoff

Norge produserer enorme mengder sjømat – hele 3,57 millioner tonn rundvekt fra fiskeri- og havbruksnæringen i 2018. Ved rensing og prosessering av fisk og skalldyr oppstår det marint restråstoff på hele 954 000 tonn – hvor hele 82 % utnyttes på en økonomisk bærekraftig måte.

Foto: Tyd

Mengden tilgjengelig restråstoff var stabil fra 2017 til 2018. Andelen utnyttet restråstoff av totalt beregnet tilgjengelig har aldri vært høyere.

Viktig verdiskapende ressurs

Kvotene styrer i stor grad utviklingen av tilgjengelig restråstoff innen fiskerinæringen, hvor hvitfisk hadde en 5% nedgang i 2018, mens pelagisk sektor opplevede en 5% økning kontra 2017. Havbrukssektoren økte kontinuerlig som det foregående år, med 2% mer tilgjengelig restråstoff.

Den største økningen i mengde utnyttet restråstoff i 2018 kom innenfor hvitfisksektoren, hovedsakelig på bakgrunn av større andel volum fraktet til land, og endte på 60% utnyttelsesgrad. Dette var opp fra 50% i 2017. Havbrukssektoren og pelagisk sektor hadde stabile utnyttelsesgrader ovenfor tidligere år, mens skalldyrsektoren endte på 36%. Total for alle næringer endte en på 82% utnyttelse, som er 5% opp fra 2017.

For havbrukssektoren er det hovedsakelig blod som ikke utnyttes, mens det for hvitfisksektoren er hoder som utgjør den absolutt største andelen av ikke-utnyttet restråstoff (36 600 tonn hver).

I praksis har både pelagisk og havbrukssektoren 100 % utnyttelse av tilgjengelig mengde restråstoff. Teoretisk er det en betydelig mengde fiskeblod fra slakting av laks som ikke utnyttes i dag, som medfører en utnyttelsesgrad på 91 %. Det mangler tekniske og økonomiske løsninger for utnyttelse av fiskeblod, men det gjøres forsøk med sikte på å løse saken.

Fiske etter reker og skalldyr har lavest utnyttelsesgrad, under 40 %. Skalldyr har lav andel 'spiselig' del, og skall (vesentlig calsium-forbindelser) har lav verdi i markedene pga. stor tilgjengelighet.

Torskefiskeriene har gjevnt stigende utnyttelse av restråstoffet. Det er særlig havgående flåte, hvor 122.000 tonn (2018) ikke bringes til land eller ivaretas om bord. Kystflåten har minimalt 'svinn', kun 9.700 tonn (av totalt 176.000 tonn) som ikke blir ivaretatt.

Bredt spekter av anvendelse

Direkte humant konsum av biprodukter er selvsagt med på å øke verdien, og alt fra torskehoder, lever og rogn, 'bellyflaps' fra laks og ørret gir verdifulle bidrag. Sågar torskemager og iselje (melke) av torsk og sild er interessante konsumprodukter for enkelte markedsområder.

Men, for å kunne ivareta så store mengder som skapes langs hele kysten, er det viktig å ha rasjonelle økonomisk billige måter å ivareta store volumer. 'Klassiske prosessering' som ensilasje og fiskemel-prosess dominerer derfor anvedelsen. 2/3 -deler av råstoffet (66 % ) ble anvedt via slik prosessering. De store lakseslakteriene er imidlertid velegnet for fersk anvedelse av restråstoff, som prosesseres ved 'enzymatisk hydrolyse'. Både olje og protein oppnår god kvalitet (ferskhetsgrad) , og er ettertraktet innen pet-food industri og til marint fiskefôr.

I perpektivet av markert fokus på 'sirkulær økonomi' i den offentlig debatt, er det interessant å dokumentere at norsk sjømatnæring i stor grad allerede har systemer som ivaretar denne målsettingen. 13 % av produktene går til direkte humant konsum, 72 % går til ulik fôranvendelse til fisk og husdyr (hvorav hele 57 prosent går tilbake til fiskefôr for laks og andre marine arter), mens 15 % må utnyttes til biogass eller annen energi-anvendelse. At såpass store volum går til biogass skyldes strengt regelverk for anvendelse av selvdød fisk fra havbruksektoren. Eksempelvis vil en stor andel av død fisk fra 'algekatastrofen' i Troms og Nordland havne til denne anvedelsen pga. regelverket, selv om olje og protein teknisk/biologisk kunne vært anvendt til fôr til andre marine arter eller som inngrediens i husdyrfôr.

 

Publisert 20. juni 2019
Seniorrådgiver