Det kan gå vinter og vår fra de første behovene blir konkretisert, til bygget eller prosjektet er klart.
Et eksempel mange kjenner til er byggingen av E18, som stadig rammes av utsettelser.
– På store prosjekt som for eksempel bygging av infrastruktur som vei og jernbane, kan plan- og gjennomføringsfasen i verste fall strekke seg over tiår, og man risikerer med det at behov og mål har gått ut på dato før det overleveres og tas i bruk, sier forsker og prosjektleder Agnar Johansen i SINTEF.
– Det er ikke noe problem å halvere tiden på de fleste norske bygg- og anleggsprosjekter. Forsker Agnar Johansen, SINTEF.
Nylig avsluttet han forskningsprosjektet SpeedUp, som siden 2014 har sett på metoder for å halvere gjennomføringstiden i bygg- og anleggsprosjekter. Prosjektet har demonstrert gjennom flere caser over hele landet at radikalt kortere gjennomføringstid er mulig.
– Og det trenger verken være dyrt eller slitsomt å få til, men krever en annen fokus på tid, det må bety at man leverer raskt, sier SINTEF-forskeren.
Fakta:
SpeedUp er et forskningsprosjekt utført av forskere ved SINTEF i samarbeid med NTNU, Aalto universitetet i Helsinki, Berkely universitetet i California og Construction Industry Institute i USA, samt 9 industripartnere: Reinertsen, Jernbaneverket, Statsbygg, Oslo kommune, Forsvaret, OPAK, FAVEO/WSP, Bundebygg og Statens vegvesen.
Ikke nok vilje til å effektivisere
SpeedUp startet med å gjøre målinger av plan og byggetider, se på erfaringstall og data, samt hvor mye penger som blir anvendt i hver fase.
Konklusjonen er klar:
– Det er ikke noe problem å halvere tiden på de fleste norske bygg- og anleggsprosjekter. På mange felt greier man å gjøre mye mer enn det og. SpeedUp har eksempler der det er brukt to måneder på planarbeid som normalt tar ett år. Spørsmålet er hvorvidt de involverte virkelige ønsker å jobbe hurtigere, sier Johansen.
Han mener det først og fremst mangler vilje til å gjøre noe med problemet.
– Det er ofte ikke nok insentiver til å effektivisere plan- og byggefasen, og det fokuseres for lite på verdiene av å gjøre ting raskere, sier SINTEF-forskeren, som også trekker fram at det å gjøre prosjekter i stand til å omsette mer penger over kortere tidsperioder er et nøkkelpunkt om man ønsker å endre varigheten på prosjektene.
Her er oppskriften:
Dette er de viktigste grepene SpeedUp løfter fram for å effektivisere bygg- og anleggsprosjekter:
- Skap belønning og motivasjon for å levere raskt
Å få ting til å gå fortere er ganske komplekst. Forskerne hadde en formening om at alle ønsker å gjøre ting hurtig og effektivt, men det viste seg at dette ikke nødvendigvis var riktig. Det finnes i mange prosjekt rett og slett ikke noen intensiv for å effektivisere og gjøre prosjekter hurtigere.
Prosjektledere er stort sett betalt per time, de som leier ut riggen vil gjerne at den skal være på byggeplassen lengst mulig, og om du spør en håndverker som jobber på timer vil hans fokus være på å få tilstrekkelig med tid til å gjøre jobben.
I kontraktene varsles det bøter om man leverer sent, men det er lite premier for å levere fortere. Skal det bli endring må det lønne seg å være hurtig, eller i det minste ha en nytte for bestiller eller eier.
- Fokuser på tid
Det handler i stor grad om hvordan man spør. I stedet for å spørre hvor lang tid som trengs bør man heller spørre: Hvor tidlig kan dere begynne? Og hvor tidlig er det mulig å bli ferdig?
- Unngå utsettelser og stans i prosjektet
Kjør prosjektene slik at man unngår stans og stopp. Det er krevende å levere på tid dersom det blir mange utsettelser og jobbing i rykk og napp. Ikke bare taper man tid under utsettelsene, man taper også «driv».
Det er viktig å presisere at det ikke nødvendigvis er prosjektet som er herre over alle forhold som fører til stans og stopp i prosessen, en betydelig del av ansvar for dette ligger hos politikere og byråkrati, og hvordan man velger å bevilge penger til prosjektene som igangsettes.
- Sørg for å omsette nok penger – på kort tid
Setter man ikke av nok penger til å planlegge jobben ferdig, ser man en tendens til at planprosessen strekkes ut i tid. Uten at det nødvendigvis gjøres noe særlig mer planlegging av den grunn.
Det er også klar sammenheng mellom hvor mye byggeprosjekter omsetter i byggefasene og hvor raske de er. Om en kommune eller en etat gir små årlige budsjett til alt som skal satses på, får mange startet opp mye. Men det er ikke nødvendigvis særlig effektivt, og det vil helt klart påvirke hvor lang tid prosjektenes byggefase vil ta, ifølge forskerne.
– Det tar gjerne like lang tid å bygge én enebolig som fire boligblokker. Forskjellen er hvor stor evne og vilje man har til omsette penger i de ulike prosjekttypene, sier Johansen.
Noe av tiden som medgår i et byggeprosjekt er bestemt av hvor lang tid det tar for å fysisk grave ut tomta eller tiden det tar å få støpen til å størkne, slik at man kan gå i gang med neste arbeidsoperasjon.
Sett flere folk på jobben
– Mye av dette kan påvirkes. Ved valg av byggemetode, ved å sette flere folk på jobben eller ved å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Det er også stor forskjell på om man graver med tre maskiner i stedet for én. Det går også naturligvis raskere om man har tusen mann på arbeidsplassen i to skift framfor tre hundre i ett skift, sier SINTEF-forskeren.
I tillegg betyr det noe for varigheten om man evner å lære fra den ene blokken til den neste, slik at man får styrt folka på byggeplassen. Det vil resultere at man får til høyere omsetning per dag på de neste blokkene, ifølge forskeren.
Forskerteamet bestårav ti forskere og fire phd-er. De har har produsert over 50 forskningspublikasjoner i prosjektet som varte i fire og et halvt år.
