På veien frem mot 2050 vil senteret utvikle ny kunnskap og teknologi som innen 2030 skal ha bidratt til å krympe sokkelens klimagassutslipp med 40 prosent. Olje- og energidepartementet, som står for de offentlige bevilgningene til senteret, slapp nyheten om senteretableringen i formiddagen torsdag 13. desember.
Åtteårig satsing
Departementet bevilger 15 millioner kroner til senteret hvert år i åtte år. I tillegg vil en rekke oljeselskaper og leverandørbedrifter bidra med finansiering. Totalt har senteret en ramme på nær 350 millioner kroner, fordelt på åtte år.
Senteret skal ledes fra SINTEF og NTNU. Også flere utenlandske forskningsorganisasjoner deltar som forskningspartnere i senteret.
– Når arbeidet kommer i gang, vil samarbeid være nøkkelen til suksess. Når vi forener innsatsen til akademia, leverandørindustrien og oljeselskapene, har vi gode forutsetninger for �� lykkes, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Fra forskning til forretning
– Vi trenger høy vitenskapelig kvalitet, og med brukerpartnere fra industrien som er villig til å teste teknologien og ta den i bruk kan vi nå målene. Det er først når vi går fra forskning til forretning at vi oppnår konkrete resultater i form av lavere utslipp, sier Freiberg.
Også ved SINTEF og NTNU er gleden over senteretableringen stor.
- Vi er utrolig glade for tildelingen, og kan knapt vente med å sette i gang arbeidet i dette senteret. Her skal vi jobbe som et lag. I tillegg til forskere fra NTNU og SINTEF har vi med oss over 25 industripartnere og verdensledende forskere fra utlandet, sier Malin Torsæter fra SINTEF, som er senterleder.
Stor interesse i bransjen
Torsæter er overveldet over interessen SINTEF og NTNU har blitt møtt med i søknadsfasen.
– Det er tydelig at dette er et høyaktuelt tema i bransjen. Nå kjenner vi på store forventninger, både fra industri og myndigheter, og skal sette alle kluter til for å nå målene som er satt for utslippsreduksjon fra norsk olje- og gassutvinning, sier hun.
Stor kunnskapsproduksjon
Blant målene for senteret er også å utdanne 18 doktorgrads- og postdoktorstipendiater pluss mer enn 30 masterstudenter.
– Dette vil øke farten på nødvendig kunnskapsproduksjon for overgangen til lavutslippssamfunnet betraktelig. NTNU og SINTEF har alltid jobbet tett med industrien om å utvikle ny og kritisk viktig teknologi på energiområdet. Vi arbeider også sammen med svært gode internasjonale aktører og jeg har stor tro på at vi skal lykkes med en viktig utfordring som bidrar til å realisere FNs bærekraftsmål, sier prorektor for forskning ved NTNU Bjarne Foss
Han legger vekt på at senterets resultater vil danne basis for innovasjon i norsk leverandørindustri.
Også en rekke master-kandidater som senere skal ut i industrien, vil koples tett til senteret, poengterer Foss.
Elektrifisering og energigjenvinning
I 2016 utgjorde utslippene fra petroleumsvirksomheten om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene.
Senteret skal forske bredt: Ettersom litt over 80 prosent av CO2-utslippene fra petroleumsvirksomheten kommer fra turbiner, blir det viktig å se på økt effektivitet, kompakt energigjenvinning og nytt design av turbiner og forbrenningsteknologi med CO2-fritt drivstoff.
Senteret skal også finne ut hvordan man kan redusere kostnadene for elektrifisering. I tillegg kan integrasjon av fornybar energi fra havvind og flytende solcelleparker gi et viktig bidrag i offshore energiproduksjon. Senteret skal derfor se på energisystemer og digitale løsninger for dette, samt redusert energiforbruk ved smart og optimalisert drift av reservoarer, brønner og installasjoner.
