Til hovedinnhold

Levendetransport av sjøkreps

Det er et stort potensial for økt eksport av Norsk sjømat, og kanskje spesielt levendetransport av sjøkreps. På få år har verdien på eksport av sjøkreps nesten tredoblet seg fra 10 millioner kroner i 2017 til 26 millioner i 2019. Stor etterspørsel i det internasjonale markedet tyder på at denne trenden vil fortsette også i årene som kommer. SINTEF Ocean har i de siste årene ledet flere prosjekter rettet mot sjøkreps. Et av disse har rettet seg mot ønsket fra industrien om å transportere levende kreps over lengre avstander for å nå mer lukrative markeder.

Klo - Nephrops norvegicus, som er mest kjent under trivialnavnet sjøkreps er svært attraktive på markedet og kan nå en høy pris. Foto: SINTEF Ocean, Robert Wolff.

Sensitiv skapning

Sjøkrepsen er sensitiv for miljøforandringer, spesielt temperatur. Store endringer stresser dyret på lik linje som dårlig håndtering og kan føre til at krepsen slipper klørne sine. Sommerhalvåret er spesielt utfordrende da det naturlig er høyere temperaturer i sjøvannet og det blir i tillegg mye større eksponering for direkte sollys.  Det blir heller ikke bedre av at krepsen ofte må transporteres over lange avstander fra landanleggene, langs kysten av Norge via humpete veier på tur nedover i Europa.  

Det er ingen standard verdikjede for sjøkreps, og industrien preges av små aktører og fritidsfiske. Men, dersom man med utgangspunkt i industrien skisserer opp en optimalisert verdikjede, så vil den se omtrent slik ut. Det hele starter med at sjøkrepsen fangstes i teiner av små fiskefartøy langs norskekysten.  Etter fangst lagres krepsen individuelt om bord på fartøy for så å transporteres til land. Individuell lagring hindrer at sjøkrepsen går til angrep på hverandre og kutter av klør og gangføtter. Ved landanlegg mellomlagres dyrene i kar med sirkulerende sjøvann. Før pakking senkes metabolismen ved å sulte dyrene i ett par dager før pakking, samt sedatere dem ved nedkjøling før transport. Dyrene blir roligere og lettere å håndtere. Dyrene pakkes så side om side i flykasser, og dekkes med et kjølig og fuktig dekke før de blir transportert med kjøretøy og/eller fly frem til markedet. I noen tilfeller er det også vanlig at sjøkrepsen mellomlagres i tanker noen dager for å restituere seg etter transport, for deretter å pakkes og sendes ut til kunder. 

Transportmetoder

For å opprettholde god dyrevelferd, kvalitet og hindre tap bør ikke transporten i flykassene overstige 2-3 dager. Sjøkreps er tilpasset liv i sjø, og ved eksponering for luft kollapser gjellesystemet. Dette stresser dyret og fører til respiratorisk acidose (dropp i pH), opphoping av karbondioksid (CO2) og ammoniakk i hemolymfe (NH3) som kan nå giftige konsentrasjoner. For å begrense disse prosessene er det viktig å holde en lav temperatur, ha en høy luftfuktighet, unngå vibrasjoner under transport og minimere eksponering for luft og lys. 

Transport i flykasser fungerer godt, og er spesielt gunstig ved transport over korte avstander. Det er også det mest økonomiske alternativet ettersom man får fraktet mer sjøkreps per volum. Våt-transport kan være et godt supplement dersom man vil frakte langt og over lengre tid. 

Industritester

Som et alternativ til tradisjonell transport i flykasser har SINTEF Ocean, på oppdrag fra industrien, undersøkt muligheten for transport av levende sjøkreps i kjølt sjøvann (Refrigerated Sea Water, RSW). RSW systemer er mye brukt for kjøling i sjømatindustrien, og man finner teknologien like gjerne om bord på fiskebåter og brønnbåter som ved foredlingsanlegg på land. 

I tett samarbeid med ulike industriaktører ble det gjennomført en studie under kommersiell aktivitet med transport av 291 kg levende sjøkreps fra Norge til Danmark. Under forsøket ble en mobil enhet for kjøling av sjøvann (CO2 som kjølemedie), montert på en tankbil for å sikre optimal kjøling (4°C) under transport. Tankbilen som ble benyttet i studien frakter til vanlig smolt for laksenæringen, og hadde sensorer for temperatur, pH og oksygenmetning som tillot kontinuerlig logging av vannkvalitet. I tillegg ble vitalitet og antall døde kreps registrert ved mottak i Danmark.  

Testingen viste at dette systemet kan være et godt alternativ til tradisjonell transport i flykasser. Målingene viste at det mobile RSW-anlegget kunne reduseres temperaturen gradvis og holde den stabil under transport. Transportmetoden resulterte også i mindre håndtering av sjøkreps gjennom verdikjeden, en høy grad av overlevelse samt en mulighet for transport over lengre tid og distanser (ut over 3 døgn). Analyser av vannparameter som pH og oksygen viste at krepsen var sikret rikelig med oksygen (rundt 100% metning), hadde stabile pH-verdier, om en noe lave rundt 7,2-7,4. Etter ankomst ved mottaksanlegget i Danmark (19 timer) ble det funnet at 3% at sjøkrepsen hadde dødd under transport. Til sammenligning har næringen formidlet at man i sommermånedene med den høyeste sjøtemperaturen kan oppleve at mellom 10-30% av krepsen dør ved transport i flykasser. Anlegget rapporterte også høyere vitalitet og kortere restitusjonstid for sjøkreps transportert i sjøvann sammenlignet med tradisjonell tørr-transport. 

Videre arbeid

Gjennom det innledende forsøket har man sett at RSW muliggjør en kontrollert nedkjøling til en ønsket temperatur, og at dette kan gjøres gradvis for å tilpasses sjøkreps. Under nedkjøling blir krepsen roligere, mer sedat, og er dermed langt mer medgjørlig, også ved pakking i flykasser. Videre vil levende transport med aktivt RSW system gjøre det mulig å sikre enda bedre kvalitet over lengre tid, særlig til Sør i Europa hvor godt betalende kunder venter på levende Norsk sjøkreps. 

Faktaboks for Sjøkreps: 

Andre norske navn: Bokstavhummer, keiserhummer, rekekonge
Maks lengde: 24-25 cm
Levetid: opptil 15 år
Utbredelsesområde: Vest i Middelhavet og i Nord-Øst-Atlanteren fra Marokko og opptil Lofoten

 

 

 

 

Publisert 11. mai 2020