Til hovedinnhold

Her er tiltaket som kutter utslipp og sparer nettleie

Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Behovet for dyre forsterkninger i kraftnettet kan – ifølge artikkelforfatterne – krympes, om Norge går for nullutslippsområder (zero emission neighbourhoods) som ett av sine klimatiltak. Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTBscanpix
Behovet for dyre forsterkninger i kraftnettet kan – ifølge artikkelforfatterne – krympes, om Norge går for nullutslippsområder (zero emission neighbourhoods) som ett av sine klimatiltak. Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTBscanpix

Gjesteskribenter

Asgeir Tomasgard, professor, NTNU / leder i FME CENSES

Arild Gustavsen, professor, NTNU/ leder i FME ZEN

Mange steiner snus i kampen mot klimagassutslippene. I forsknings-Norge ser noen av oss på hva som kan oppnås ved å bygge nullutslippsområder.

Det har fått flere til å spørre: Er ikke slike tiltak irrelevante i Norge, som dekker mye av energibehovet i bygninger ved hjelp av utslippsfri vannkraft?

   Les også: Godt inneklima uten utslipp

Jo, slike områder blir viktige klimatiltak

Aller først: Nullutslippsområder er komplette områder der de fleste byggene er svært energieffektive. Det lille de trenger av energi, vil komme fra fornybare kilder.

Klimagassutslipp fra produksjon, transport og avhending av bygningsmaterialer, og fra bygging og rivning, vil slike områder kompensere for – ved å produsere mer fornybar energi, eksempelvis fra solceller, enn det de bruker.       

Såfremt disse områdene bygges ut med en miks av boliger og yrkesbygg, kan overskudd av varme og kjøling fra virksomheter i ett bygg utnyttes i nabobygg – i langt større grad enn når bygninger planlegges enkeltvis.   

Nettopp mulighetene for effektiv energibruk, både i enkeltbygg og i samspillet mellom dem, gjør nullutslippsområder til viktige redskap i klimakampen.

Slik vil det være, enten områdene oppføres i vannkraftlandet Norge eller i land der sol- og vindkraft vokser. For jo mindre energi et slikt område må tilføres, jo mer fornybar energi blir det til andre gode formål.

   Les også: Prøvekaniner for nullutslippsteknologi

Elektrifisering trengs

EU har definert både effektiv energibruk og økt elektrifisering som viktige tiltak i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Unionens ambisjon er at samlet utslipp innen 2050 skal ned med 80 prosent i forhold til 1990-nivået.

Utslipp fra bygninger skal kuttes med hele 90 prosent.

De siste reduksjonene av klimagassutslipp mot 2050 kommer til å bli veldig dyre. Derfor kan ikke Europa godta at ren fornybar energi blir sløst bort gjennom ineffektiv bruk, verken i Norge eller i andre europeiske land. Dette vil reflekteres i langtidsverdien til elektrisitet.

EU ser for seg at etterspørselen etter elektrisitet vil vokse med 25 prosent fra 2015 til 2050, og at utslippene fra energisystemet i samme periode vil bli så godt som fjernet – først og fremst ved en økning i andelen av fornybare energikilder som sol og vind.

   Les også: Én radiator på hele etasjen

Lokal strømlagring

Elektrisitetsforbruk vil alltid variere over døgnet. Tradisjonelt har morgen- og middagstimene vært høyforbruksperioder.

I store deler av Europa har lett regulerbare gasskraftverk levert den ekstra strømmen som trengs i disse periodene. Men i energisystem der sol- og vindkraft skal dominere, må denne fleksibiliteten ivaretas på helt andre måter.

Her kan nullutslippsområder bidra, blant annet ved å anlegge lokale energilagre. Det vil si anlegg som tar vare på sol- og vindenergi i perioder med mer solskinn og vind enn det strømkundene har bruk for der og da. Strøm kan lagres i batterier. Varme kan lagres i borehull og i bygningsmaterialene. 

   Les også: Arkitekter vil utnytte lavkonjunkturen

Sparer nettleie

Når et helt område går sammen om slike løsninger, blir de vesentlig rimeligere for den enkelte bruker enn når de anskaffes bygning for bygning.   

I Norge skrus vannkraften enkelt opp og ned gjennom døgnet, i takt med variasjonene i strømforbruket. Men dette betyr ikke at den fleksibiliteten et nullutslippsområde kan tilføre, er uinteressant for Norge.

Om slike områder kan spe på med lagret energi, innkjøpt for eksempel om natta når strøm er billig, vil de klare seg med mindre elektrisitet utenfra i de travle morgen- og middagstimene.

Slik kan behovet for dyre forsterkninger i kraftnettet krympes, noe som vil bidra til at nettleien stiger mindre enn den ellers ville ha gjort.

   Les også: Slik fyrer du miljøvennlig i moderne hus

Hvilke virkemidler trengs?

Ved NTNU og Sintef står vi i spissen for norsk forskning på nullutslippsområder. Det hele i regi av Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) – ett av Forskningsrådets elleve «landslag» for miljøvennlig energi.

Et av temaene vi jobber med er hvilke politiske reguleringer og virkemidler som kan brukes for å realisere nullutslippsområder.

Slik viten blir god å ha hvis prisene på elektrisitet og utslipp/forurensning ikke utløser store nok investeringer i energieffektivisering til at EU og Norges klimamål kan nås.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 4. januar 2019 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert 7. januar 2019
av Svein Tønseth for Gemini.no

Kontakt