Norsk maritim næring i førersetet
Norge ligger i forkant og har i årtier ledet an i utviklingen mot reduserte utslipp innen skipsfarten. Lavere drivstofforbruk har vært oppnådd både gjennom innovativ design (bedre skrog og propeller) og mer effektive fremdriftssystemer. Den norske, maritime industrien har mer enn 25 års erfaring med hybridisering, i første omgang i form av dieselelektrisk-, og senere LNG-elektrisk fremdrift. Helelektrifisering har de siste fire-fem årene revolusjonert det norske fergemarkedet. Statens vegvesen, som har ansvaret for rundt 100 fergesamband, har i sine anbudsprosesser pushet på i utviklingen mot nullutslipp. Gode erfaringer med den første batterielektriske fergen, M/F Ampere, samt krav og incentiver har ført til ordrer på om lag 70 nye batterielektriske ferger de kommende to-tre årene. Og det stopper ikke der; i neste runde vil innfasing av hydrogenteknologi kunne sikre at Norge beholder forspranget. Det vil danne grunnlag både for økt verdiskaping og nullutslipp i flere segmenter av maritim transport. De politiske ambisjonene er allerede på plass, og det er gledelig at embetsverket nå legger stadig bedre til rette for innfasing av hydrogen som drivstoff. Norges 100-årige historie innen hydrogenteknologi har fått en ny renessanse, norske industriselskaper kaprer nye storkontrakter, og FoU-sektoren i Norge vinner internasjonal anerkjennelse. Her er det duket for storeslem og maritim transport er esset i ermet. Nå gjelder det at var maritime næring får rammebetingelser som sikrer at en størst mulig del av verdiskapingen forblir i Norge.
Her kan du lese hele kronikken om Hydrogenteknologi for økt verdiskaping som ble publisert i Maritim forskning i April 2019.
