Til hovedinnhold

Hvordan planlegge trygge og sklisikre utearealer

Kommunene ønsker seg utearealer som kan brukes av alle. En undersøkelse av tre offentlige uteområder i Oslo viser at helhetlige løsninger for sklisikkerhet gir det beste resultatet.

gummibelegg med fargede kuler
Inkluderende og trygge møteplasser er viktig for at alle skal ha muligheten til å være fysisk aktive. Foto: Øyvind Lødemel / SINTEF

I over ti år har myndighetene oppfordret til universell utforming av kommunesentre, og at kommunene har friluftsområder som er tilgjengelige for alle. For å nå disse målene, trenger tiltakshavere og prosjekterende kunnskap om materialer og overflater som oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK) og ulike standarder.

På grunn av både miljø og helse vil mange unngå gummibelegg i barnehager og på lekeplasser. Det er også et mål for Oslo kommune å begrense bruken av gummidekker.

- Men, per i dag fins det ikke andre fallsikre underlag som også oppfyller kravene til universell utforming. Både byggherrer og landskapsarkitekter ønsker derfor kunnskap om alternative løsninger for trygge uteområder, forteller seniorforsker Karine Denizou i SINTEF.

Sammen med andre forskere i SINTEF og ved NTNU, har hun undersøkt tre offentlige uteområder i Oslo: Stovnertårnet, Jesperudjordet aktivitetspark og Munkerud barnehage.

Holder ikke å måle friksjonen i underlaget

En av hensiktene har vært å utvikle metoder for å vurdere hvor trygge og sklisikre utendørsdekker oppleves.

- Friksjon i underlaget er en åpenbar parameter, men det er flere grunner til at mennesker kan oppleve uteområder som trygge eller utrygge å ferdes på. Derfor har vi benyttet målemetoder som kombinerer subjektive opplevelser og fysiske målinger på kroppen, forklarer Denizou.

Undersøkelsene har bestått av befaringer, dokumentgransking, intervjuer med tiltakshavere, entreprenører, prosjekterende, og produktleverandører, målinger av sklisikkerhet med standardiserte målemetoder (sledemetoden og pendelapparat) og et laboratorieforsøk med ni testpersoner.

Landskapsarkitektene trakk fram visuell kvalitet, taktilitet, sanselig opplevelse og bærekraft som viktige kriterier for valg av dekkematerialer og overflatebearbeiding, i tillegg til bestandighet, drift, vedlikehold og kostnader. Sklisikkerhet er sjelden et eget kriterium for valg av underlag, men der tiltakshaveren har en tydelig ambisjon om universell utforming, øker bevisstheten om sklisikkerhet i hele prosjektteamet - fra prosjekterende til leverandør og entreprenør.

Stovnertårnet
Stovnertårnet i Oslo er et eksempel hvor dialog og samarbeid om sklisikkerhet i prosjekteringsfasen har ført til gode, helhetlige løsninger, basert på antakelsen om at den generelle trygghetsfølelsen også påvirker sklisikkerheten. Foto: Karine Denizou

Målinger av underlagene med standardiserte metoder viste at alle underlagene har god sklisikkerhet i forhold til internasjonale grenseverdier.

- Standardiserte målemetoder gir oss likevel begrenset kunnskap om sklisikkerheten i praksis. I barnehager vil de fleste underlag uansett være dekket av grus og sand etter kort tids bruk, sier Denizou.

I laboratorieforsøket skulle ni personer bevege seg på ulike typer underlag, mens stressnivå, øyefokus og muskelaktivitet i leggene ble målt. Deltakerne svarte også på hvor trygt/vanskelig det var å ferdes på de ulike underlagene. Underlagene, som tilsvarer overflatematerialene i de undersøkte uteområdene, ble montert på en hellbar rigg på 2,4 x 2,4 m.

At materialene i seg selv har sklisikre egenskaper, gjenspeiler seg i forsøkene, hvor ingen av deltakerne viste tegn til stressreaksjoner. Deltakerne foretrakk noen av materialene, men preferansene kan ikke forklares med friksjon alene. De foretrakk myke materialer framfor harde, for eksempel treverk framfor betong. Ingen av dekkene hadde friksjon på et nivå der det var risiko for å skli. Det betyr at en vurderingsmetode for underlag må inneholde flere parametere enn målt friksjon.

Generell trygghetsfølelse påvirker sklisikkerheten

Laboratorietesten viser også at blikkontakt mot noe stabilt og trygt kan være et behov, selv om ingen av forsøkspersonene opplevde riggen som bratt eller farlig å gå i. Laboratorietestene støtter derfor landskapsarkitektenes intuisjon om at generell trygghetsfølelse kan gi økt sklisikkerhet, og at det betyr noe om overflaten oppleves hard eller myk.

Undersøkelsen bekrefter også tidligere funn av stor usikkerhet ved måling av friksjon, som igjen gir seg utslag i at det kan være vanskelig å etterprøve sklisikkerhet. Krav til sklisikkerhet TEK er sentrale, men vanskelige å etter¬komme, delvis fordi de er uklare og delvis på grunn av manglende dokumentasjon av sklisikkerhet for produkter og løsninger.

Helhetlig prosjektering er løsningen

- Heller enn å definere kvantitative ytelseskrav i TEK, bør § 12-5 "Sikkerhet i bruk" utdypes med en tematisk veiledning, for økt kunnskap om materialenes egenskaper og helhetlige løsninger for sklisikring, konkluderer Denizou.

Sklisikkerhet bør planlegges helhetlig, med spesiell oppmerksomhet på følgende, i tillegg til materialenes overflate:

  • planlegging av overvannshåndtering i helninger
  • nøye detaljering for å holde på masser ved mye nedbør, f.eks. bruk av kantstein
  • belysning og markeringer for å synliggjøre risikoområder
  • håndløper i utsatte områder
  • oppvarming av utvalgte strekninger som gangatkomst
  • skjerming for nedbør i form av overdekking eller inntrukne inngangspartier

Les mer i rapporten Universell utforming av trygge og sklisikre utearealer.

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og NTNU Gjøvik.

Publisert 20. april 2020
Seniorforsker