EU-prosjektet APROPOS har ønsket å vise hvilke verdier det ligger i matressurser som i dag for det meste går til dyrefôr.
Forskere og industripartnere fra hele verden har utviklet nye, industrielle utviklingsløp. Med raps og fisk som utgangspunkt har man greid å produsere helt rene fraksjoner, uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer. Dette vil sørge for at verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer i restråstoff fra fisk og raps ikke går tapt.
Verdifult råstoff blir ikke utnyttet
Norge produserer laks for flere milliarder i året. I produksjonen går mye av råstoffet til spille. Når avskjær som hoder og ryggfinner – samt innvoller er fjernet, gjenstår ofte bare 50 prosent av fisken. Kulturplanten raps danner store, gule åkrer. Men det er bare de svarte frøene på blomsten som brukes til olje. Store mengder med kjemikalier går med i prosessen der rapsoljen trekkes ut. Resten av frøene går til fôr og energiproduksjon.
SINTEF har vært ansvarlig for én av sju arbeidspakker der målet har vært å utvikle "miljøvennlig prosessteknologi for å utnytte restråstoffet fra fiskefileteringen til human ernæring og hudpleie."
– Vi har kjørt to løp med fiskeartene laks og Nilabbor, og analysert både olje og proteiner av restråstoffet fra fisk samt frøartene raps og sennep, sier Rasa Slizyte ved SINTEF Fiskeri og Havbruk.
Forskerne har tatt i bruk avansert NMR (nuclear magnetic resonance) som metode i arbeidet. Her greier de å følge endringer i ferskhet på det lagrede fiskeråstoffet, og samarbeidspartnere i Spania har utviklet metodikk for å inkorporere og stabilisere fiskeproteinene i kosmetisk krem.
Utviklet totrinns hydrolyse
I tillegg har de norske forskerne jobbet med å finne bedre metoder for å utvinne kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte høye temperaturer for å ta ut olje i fisken. Men gjennom varmeprosessen taper man da proteiner fordi disse koagulerer.
SINTEF-forskerne har koblet sammen to kjente teknologier, og separerer først oljen med svak temperatur. Deretter kjøres det hydrolyse og man får ut proteiner.
– Vi sitter igjen med fin kvalitet på begge produktene – og god lønnsomhet i prosessen, forteller Slizyte.
Industrien vil ta resultatene i bruk
Ti industripartnere har vært med i APROPOS-prosjektet. Norske Nutrimar AS, som arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks fra storprodusenten SalMar i Midt Norge, har deltatt som industri- og samarbeidspartner for SINTEF.
Salgssjef Tore Remman sier erfaringene fra APROPOS har vært til stor nytte for dem: – Vi har fått større innsikt i produksjonsprosessen, blant annet hvordan råstoffet behandles i varmeprosessen. Den konkrete kunnskapen fra prosjektet vil bli brukt i den nye fabrikken vår som er under bygging og skal stå ferdig på Frøya neste år, forteller Remman. Han tror de nye erfaringene vil gi selskapet olje-, protein- og beinfraksjoner som både har bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn tidligere. – Ut fra dette kan vi tilby en rekke nye produkter med større verdi for selskapet og for kundene våre, sier han. –Vi skal produsere olje- og protein- produkter med kvalitet som egner seg for både helsekost og for å berike matvarer.
Hudkremer med fisk- og rapsekstrakter
Det polytekniske universitetet ved Catalonia i Spania, arbeider med å utvikle hudpleie-substanser med uttrekk fra fiske- og rapsrestene. Ekstraktene kobles til stabile nanopartikler. Disse kan fjerne både fiskelukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra rapsekstraktet – noe som er viktige detaljer i et kommersielt kosmetikkmarked.
Universitetet har vurdert både betennelsesdempende og antimikrobielle muligheter – samt forekomst av antioksidanter. Neste steg er at fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kosmetiske produkter. Det spanske selskapet TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som base for en av sine kremer.
Fiskeproteiner må ikke smake fisk
Rasa Slizyte forteller at det det internasjonale samarbeidet både har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nettverk.
– Når det gjelder mat, har nasjoner så forskjellig smak at man ikke kan operere med samme teknologi. For eksempel smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker ikke europeere, så smaken må reduseres eller fjernes. Våre afrikanske partnere skjønner derimot ikke problematikken. De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte.
Det er viktig for afrikanere å bruke alle naturlige resurser til mat siden en stor del av befolkningen ikke får nok ernæring. SINTEF har hjulpet med teknologioverføring for hvordan rester av fiskeråstoff kan brukes til produksjon av proteiner og olje for menneskelig føde. På pilotanlegget i Norge ble det produsert fiskeproteiner fra Nilabbor som ble sendt til Uganda for å testes til ulikt menneskelig konsum.
