Til hovedinnhold

Forsikringsselskaper positive til datadeling for bedre klimatilpasning

En ny rapport fra forskningssenteret Klima 2050 viser at de fleste store forsikringsselskapene er positive til å dele skadedata på adressenivå med kommuner og offentlige etater som arbeider med klimatilpasning.

Ekstremværet Synne
Ekstremværet Synne rammet Rogaland og Agder med ekstreme nedbørsmengder i desember 2015. Foto: Sem Hadland, Eigersund kommune

Tidligere forskning har vist at kommunenes nytteverdi av skadedata på adressenivå fra forsikringsselskapene er høy. Dataene har bidratt til å forstå risikobildet bedre, og ta velinformerte valg om hvilke områder man skulle prioritere tiltak i.

Samarbeider om forebygging

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Finans Norge samarbeider for å forebygge uønskede, naturutløste hendelser. DSBs Kunnskapsbank skal sammenstille og tilgjengeliggjøre data om naturhendelser og konsekvenser av disse for å styrke kommunenes og fylkesmennenes arbeid med forebygging. Skadedata fra forsikringsselskapene er en av datatypene de har undersøkt om de kan få tilgjengeliggjøre.

– Den informasjonen forsikringsselskapene sitter på om skader etter naturhendelser vil være nyttig for våre målgrupper å inkludere i sine risiko- og sårbarhetsanalyser, forteller Marit Rindal Endresen, avdelingsdirektør for Kunnskapsutvikling og digitalisering i DSB.

Personvern skaper utfordringer

– Undersøkelsen viser at alle de store forsikringsselskapene i Norge, unntatt ett, er villige til å dele skadedata på adressenivå med kommuner og offentlige etater som arbeider med forebygging og klimatilpasning, sier seniorforsker Åshild L. Hauge ved SINTEF Byggforsk.

Men forsikringsselskapene er opptatt av personvernet til kundene, og det er opp til myndighetene hvordan disse juridiske spørsmålene kan løses. Det er også svært viktig med innlogging og kommersiell sensitivitet, slik at kun utvalgte instanser får tilgang. De som er intervjuet foretrekker at selskapene pålegges å dele skadedata; det skal være alle eller ingen.

Klima 2050 vil følge opp

Prosessen med registrering av skadedata i selskapene ser ut til å være tilstrekkelig digitalisert til at eventuell overføring av skadedata vil kunne gå problemfritt. Klima 2050 vil følge opp videre arbeid med forsikringsdata for klimatilpasning gjennom casestudier av kommuner.

Prosjektet er unikt i global målestokk, og vil formidles til EU, OECD, FN og andre internasjonale organisasjoner som har fulgt tidligere arbeid med kommuners bruk av skadedata fra forsikringen.

Last ned rapporten

Fakta om Klima 2050

Klima 2050 - Risk reduction through climate adaptation of buildings and infrastructure - er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i konsortiet. SINTEF Byggforsk er vertskap for og leder Klima 2050 i nært samarbeid med NTNU, NGI, BI, MET Norge, og sentrale partnere fra industri og offentlig sektor. Sentrets målsetning er gjennom langsiktig forskning å redusere samfunnsmessig risiko forårsaket av klimaendringer med økt nedbør. Senteret legger vekt på utvikling av fuktsikre bygninger, overvannshåndtering og blå-grønne løsninger, samt tiltak for forebygging av vannutløste jordskred og forbedrede beslutningsprosesser som sikrer klimatilpasning av bygg og infrastruktur.

Publisert 19. oktober 2018

Prosjektvarighet:

13.04.2015 - 01.09.2022