Til hovedinnhold

Er det nok å åpne vinduet?

Ett spørsmål klarer ikke arkitekter og ingeniører å bli enige om. Er det best å bare åpne vinduene om du vil lufte ut en bygning?
Lufting er kanskje mer vrient enn du tror. Foto: Colourbox
Lufting er kanskje mer vrient enn du tror. Foto: Colourbox

Å bruke vinduer og åpninger for å ventilere kalles naturlig ventilasjon. Dette står i motsetning til mekanisk ventilasjon der vifter brukes for å flytte lufta rundt.

De fleste ingeniører, meg selv inkludert, blir engstelige når vi hører at vinduene skal brukes aktivt og utelukkende for å gi frisk luft.

Dette er de fire viktigste årsakene til bekymringen vår:

1. Ufiltrert luft

Når vi ventilerer en bygning ved hjelp av et åpent vindu, blir vi utsatt for ufiltrert luft. Denne luften bærer småpartikler i seg, som kreftfremkallende partikler fra bilmotorer og allergiutløsende partikler som pollen, støv og så videre.

83 prosent av befolkningen i byene som vi har data for, blir utsatt for nivåer som overskrider retningslinjene for luftkvalitet. Økt dødelighet som følge av kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer og lungekreft er forbundet med småpartikler mindre enn 10 μm [1].

2. Varmen forsvinner

Når vi ventilerer ved å åpne vinduet, forsvinner den varme luften fra rommet, uten at vi kan gjenvinne varmen.

I kaldt klima overskrider temperaturforskjellene mellom innendørs og uteluft ofte 30° C om vinteren, noe som betyr at det skal mye energi til for å varme opp luften som kommer inn. Redusert tilførsel av frisk luft fører til økte konsentrasjoner av mange typer forurensende stoffer innendørs.

I tillegg er rutinene for å åpne vinduer svært avhengige av værforholdene utendørs og kulturen. Folk flest vil normalt åpne vinduene i varme perioder og la dem være stengt i perioder med kulde eller mye vind.

For mye ventilering kan gi økt energiforbruk, og for lite ventilering kan gi høyere konsentrasjoner av forurensende stoffer, mulig muggvekst og høye konsentrasjoner av CO2. Alt dette er relatert til helseproblemer og til lavere ytelse på kontoret.

Er det nok å bare åpne vinduet? Foto: Rodrigo Martinez

3. Støy

 Når vi ventilerer med et åpent vindu, hører vi støy fra trafikken; eller for eksempel fra skolen ved siden av kontoret ditt hvor barna leker.

4. Trekk

Når vi åpner et vindu i kaldt klima, blir vi utsatt for trekk. I et land som Norge betyr et åpent vindu om vinteren samtidig en åpen dør til kald trekk og klager.

Naturlig ventilasjon likevel?

Til tross for alt dette fortsetter arkitektene å snakke om naturlig ventilasjon som den ultimate løsningen for å få frisk luft inn i en bygning. Hvorfor gjør de det?

  • Å fjerne et teknisk luftesystem gjør det mulig å bruke noen ekstra kvadratmeter til noe annet. Det liker eierne av en bygning som da kan selge eller leie ut flere kvadratmeter i samme bygning. De unngår flere meter med stygge rør og støyende tekniske systemer.
  • Brukere som har kontroll over sitt eget miljø, trives ofte bedre. Noen studier sier til og med at når brukerne aktivt kan kontrollere sitt eget miljø hjemme, gjør de det på en klok måte. Å gi brukerne en høy grad av kontroll og valgfrihet, gjør det generelt lettere for dem å tilpasse seg forhold utenfor komfortsonen.

Sosial faktor

Alt dette viser at arkitekter kanskje ikke er så merkelige når de vil bruke vinduer til å ventilere med.

Men hvor mange ganger har du vært irritert på hun på kontoret som åpner vinduet fordi hun svetter, samtidig som du fryser? Hvor mange ganger har du syntes at det var for varmt fordi du var stresset? Hva skjer når det ikke er du som velger om vinduet er åpent eller lukket? Hvor mange ganger har du vært i et rom hvor solen skinner, du åpner vinduet og er glad, selv om det er kaldt ute?

Å fjerne et teknisk luftesystem gjør det mulig å bruke noen ekstra kvadratmeter til noe annet. Foto: Colourbox

Friheten til å forandre miljøet oppleves som positivt, men hvordan kan vi sikre at alle i et åpent område føler at de har den friheten? I tillegg opplever ikke alle de samme forholdene som behagelige. Toleransegrenser varierer fra dag til dag.

Vi har en sosial komponent som bidrar til om vi kjenner oss komfortable!

Den ultimate løsningen må gjøre brukerne lykkelige

Så svaret på det opprinnelige spørsmålet er ikke veldig enkelt. Arkitekter, ingeniører og folk innen samfunnsvitenskap bør nok snakke mer sammen for å utvikle løsninger som kan tilfredsstille alle.

Alle ønsker å utvikle de beste systemene, men ser ofte ikke at den beste løsningen må være tverrfaglig. Jeg har selv diskutert mange ganger med entusiaster som vil ha naturlig ventilasjon og forkjempere for mekaniske løsninger.

Mitt forslag er at folk i huset skal ha mulighet til å kontrollere sitt eget miljø ved å bruke vinduer, persienner og vifter. Samtidig skal automatiske, mekaniske systemer hjelpe dem med å oppnå et komfortabelt inneklima.

Mekanisk ventilasjon bør overta når manuell kontroll ikke kan forbedre forholdene og mens det ikke er folk til stede. Dette kalles hybridventilasjon. Løsningen betyr en dobbel investering, men den kan sikre redusert mekanisk ventilasjon, aktiv bruk av vinduer og konstant høy luftkvalitet.

Til slutt. Ingen løsning vil fungere hvis vi ikke har brukerne med oss. Vi må ikke glemme at den ultimate løsningen må gjøre brukerne lykkelige, for til slutt er det brukere vi lufter for.

Maria Justo Alonso. Foto: NTNU

Derfor bruker jeg de neste fire årene av livet mitt til å jobbe med en doktorgrad ved FME ZEN – Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities der jeg studerer temaet. Jeg håper jeg finner den beste løsningen.

[1] World Health Organization 2013, Health effects of particulate matter final

Denne bloggen ble først publisert på NTNU TechZone 24. mai 2018.

Publisert 25. juli 2018
av Steinar Brandslet for Gemini.no