Til hovedinnhold

Den perfekte digitale stormen

Kappløpet er i gang, "alle" vil utvikle kunstig intelligens i verdensklasse. Men det må menneskelig kløkt til om Norge skal være i stand til å konkurrere mot tech-kjempene som snart kommer.

BJARNE FOSS, PROREKTOR FOR FORSKNING, NTNU
MORTEN DALSMO, KONSERNDIREKTØR, SINTEF DIGITAL

Tidligere i år sparket Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde  i gang en høyst viktig debatt da han stilte det betimelige spørsmålet "Hvis data er den nye oljen, hvem eier denne dataen?". Sunde etterlyser en digitaliseringens Jens Evensen som tar grep om nasjonens strategi som om det skulle vært olje, og forankrer rettighetene til data der den hører hjemme.

Fra Google til geopolitikk
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup påpeker i sitt svar til Sunde at mange er lite bevisste på hvem de gir sin private data til så lenge de får en tjeneste som Google eller Facebook i retur. I siste kronikk i Aftenpostens serie om digitale dilemmaer, skriver Abelias nylig avtroppede direktør Håkon Haugli og Camilla AC Tepfers om de etiske problemstillingene rundt Kinas manglende hensyn til personvern.  

Det er ikke tvil om at debatten om våre data er i gang.

Vi savner imidlertid enda et perspektiv, for én ting er at enkeltpersoner gir bort dataen sin ukritisk, men hva hvis næringslivet gjør det samme?

I Kina er det nå søkelys på tempo, resultater og nye bruksområder for kunstig intelligens. Når tyske bilgiganter som BMW, Audi og Mercedes tester selvkjørende biler i kinesiske byer, krever kineserne tilgang og kontroll med dataene og programvaren. NRK rapporterte nylig at norske sjåfører trener hjernen til tesla-bilene. Kjører du en nyere Tesla er det mulig at produsenten i USA har tilgang til alt bilens kameraer fanger opp, og sjåførens bruk av pedaler og ratt registreres.

Vi er altså midt i den perfekte digitale stormen. De store geopolitiske endringene tvinger nasjonen Norge til å ta stilling til viktige spørsmål som for eksempel: Skal vi ukritisk gi de store utenlandske aktørene adgang til å høste dataen vi selv trenger?  Og hva kan vi bidra med slik at Norge og Europa står støtt?

Omstillingen kommer
Norge utvikler teknologi i verdensklasse, men når kjempene kommer må vi bruke menneskelig kløkt og satse på områder der vi har konkurransefortrinn. Med innsikt og kunnskap om ulike næringer som energi, prosessindustrier, hav og helse må vi være i front på kritiske teknologier som maskinlæring, autonomi og informasjonssikkerhet.

Dette vil sikre at norske bedrifter blir digitale ledere innen sine markedsområder, noe som er en avgjørende faktor for verdiskapning og næringsutvikling i Norge fremover. Og samtidig som vi sikrer god dataforvaltning og digital industriledelse, skal vi sikre den norske befolknings interesser.

Et nasjonalt fyrtårn
Vi har det aller beste utgangspunktet i Norge. NTNU og SINTEF har arbeidet med kunstig intelligens i over 30 år. Vi har etablert Norwegian Open AI Lab (NAIL) i samarbeid med sentrale bedrifter innen energi, finans, maritim og telekommunikasjonssektoren.  Sammen reiser vi et nasjonalt fyrtårn som synliggjør vår forskningsforpliktelse, styrker internasjonal attraktivitet og effektiviserer innovasjonsprosessene.

La oss gi et par eksempler. Våre forskere jobber for tiden med et tverrfaglig forskningsprosjekt som på effektivt vis diagnostiserer nyfødte barn med risikoen for Cerebral Parese (CP). Det brukes i dag store ressurser på diagnostisering. Verktøyet utviklet her har derfor vakt internasjonal oppsikt og vil være til stor nytte for enhver helseinstitusjon som jobber med nyfødte

Et annet prosjekt er rettet inn mot prosessindustrien. I prosjektet TAPI med finansiering fra Forskningsrådet skal forskere fra SINTEF og NTNU jobbe med Hydro, Yara, Borregaard og Elkem for å bedre produktivitet ved bruk av kunstig intelligens. Hos for eksempel Elkem har vi sett på muligheten til å kutte strømforbruket ved hjelp av kunstig intelligens, noe som igjen vil lede til utslippsreduksjon. Med TAPI skal norsk prosessindustri ta en ledende rolle innen AI for å styrke egen konkurransekraft.

Veien videre
Internasjonalt samarbeid er også avgjørende innen kunstig intelligens. EU satser derfor på verdens største forskningsprogram innen kunstig intelligens. I samarbeid med norsk næringsliv og offentlige aktører, er SINTEF og NTNU store aktører i dette forskningsprogrammet.

SINTEF og NTNUs betydelige bidrag til nasjonale strategier som Digital 21 har resultert i et kart over Norges styrker og svakheter, og den viser hvilke satsingsområder vi må navigere mot i tiden som kommer. Når digitaliseringsminister Nikolai Astrup nå skal i gang med å jobbe med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, skal vi selvfølgelig også bidra med våre innspill. Men vi kan allerede nå avsløre at vi ønsker oss en handlekraftig regjering som vil sørge for en velfundert og aktiv strategi også for datafangst og deling av både offentlig data og industridata.

Når det er sagt, er det ikke bare statsråden som må jobbe raskt. Forskningsinstitusjonene må vise næringslivet at vi er på ballen og kan møte konkurransen innenfor landets grenser. En viktig del av dette blir å skape forståelse for kunstig intelligens langt inne i fjorder og ute i de grisgrendte strøk. Kall det gjerne en nasjonal dugnad.  

 Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 10.06.2019.

Publisert 1. august 2019
Konserndirektør
+47 952 91 417