Siste nytt fra SINTEF

Skredet i Levanger demonstrerte nasjonale sårbarheter i en tid der samfunnssikkerhetsperspektivet trenger høyere prioritet i utviklingen av transportinfrastruktur i nord.

Dyrepåkjørsler utgjør et betydelig problem i Norge, både på vei og jernbane. Ny forskning basert på tverrfaglig samarbeid viser hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi og datakilder for å gjøre transportsystemet sikrere for både dyr og mennesker.

Flere ulykker kunne vært mindre alvorlige, eller til og med unngått, om vi hadde tatt i bruk kunnskap og teknologi vi allerede har.

Skiftelokomotiv som går på diesel, kan elektrifiseres. Da sparer vi både CO₂-utslipp og den totale energibruken reduseres betydelig, viser ny studie.

Sammen med industrien skal forskere utvikle, teste og implementere løsninger for de mest ekstreme driftsutfordringene.

Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.

De norske forskerne jobber blant annet med tidsplanlegging, forvaltning av infrastruktur og logistikk for jernbanefrakt.

Det er behov for å kunne kjøre tyngre malmtog på Ofotbanen. Derfor har SINTEF undersøkt om eksisterende jernbaneinfrastruktur har tilstrekkelig kapasitet for de økte lastene.

Hvordan kan lengre, raskere og hyppigere tog krysse arktiske regioner der bakken har vært frossen hele året, og nå smelter?

Et digitalt optimeringsverktøy gjør det mulig å prioritere vedlikeholdet av jernbanen bedre enn før. Hensikten? Færre forsinkelser i togtrafikken.

Jernbanen presses kontinuerlig med økende krav til effektivitet. Ett av alternativene for å kunne frakte mer med hvert tog, er å øke aksellasten. Transport av malm med jernbane leder an i denne utviklingen.