Siste nytt fra SINTEF

Da kan vi gjøre en forskjell, slik Canada i sin tid gjorde i kampen mot landminer.

Ingen ønsker plastforsøpling eller å ha strender fulle av plastemballasje. Ingen vil ha kjemikalier fra plast i vannet sitt eller at det skal fødes barn med plast i morkaken. Hvorfor er det da så vanskelig å enes om en global plastavtale?

Dårlige avløpssystemer og mennesker som skyller ikke-nedbrytbare produkter ned i toalettet truer marine økosystemer.

Tauverk og redskaper som brukes i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet og forsøpling av kystlinjen. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har en plan som må gjøres for å redusere forurensingen.

SINTEF legger frem rapporten "Teknologi for raskere global klimaomstilling” under årets klimatoppmøte COP29 i Aserbajdsjan.

Ute av syne, ute av sinn? Langt i fra. Tiss, bæsj og dopapir er det eneste som skal i do. Alt annet påvirker livet i havet.

Handleposen er grei å ha på handleturen – men ikke bruk den til oppbevaring av mat. Det er den klare advarselen fra forsker Lisbet Sørensen i SINTEF.

For mye av plasten i havet i Norge kommer fra fiskerinæringen. I alle fall om vi ser på vekt. Tau. Garn. Bøyer. Isopor. Klær.

I ett år har forskerne tatt konkrete grep for å restaurere ødelagte økosystemer fem steder langs kysten av Europa. Allerede nå ser de en effekt som gir mye håp.

SINTEF signerte i sommer en samarbeidsavtale med en indisk partner innen avfallshåndtering og ombruk av bygningsmaterialer. Målet er å lære av hverandre.

Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.

Globale kriser knyttet til fattigdom, energi, naturmangfold og klima, kan løses med teknologi og innovasjon. Det må gjenspeiles i utviklingssamarbeidet.

Hvordan kommer denne havmiljøavtalen til å påvirke deg som er i det havbaserte næringslivet?

Det er det ingen som vet per i dag. Derfor jobber et forskerteam med å få en grundig oversikt over plastforbruket vårt. Resultatet blir en åpen database der du kan finne informasjon om all plast i Norge.

Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.

Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO₂-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.

Regjeringen har nylig vedtatt en forskrift som skal redusere utslipp av mikroplastforurensning i form av gummigranulat fra kunstgressbaner. Forskere ved NILU, Akvaplan-niva og SINTEF sier seg fornøyde, men håper på et totalforbud mot gummigranulat...

Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.