Siste nytt fra SINTEF

Investering i mer forskning, kompetanse og samarbeid er avgjørende for at Norge kan lykkes med innovasjon innen kritiske teknologier.

SINTEF utvider med et nytt pilotbygg på Tiller for å styrke utviklingen og testing av bærekraftige verdikjeder fra karbonfangst til produksjon av grønne produkter.

Med immunterapi kan kreftpasienter bli helt friske. Nå jakter forskere på den perfekte immuncellen ved hjelp av en helt spesiell robot. Det har ingen gjort før.

Hvor sikre kan vi være på at USA vil gjøre en ny innsats for verden hvis en fugleinfluensa-pandemi treffer oss i morgen?

I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.

De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.

Skal vi utnytte mulighetene, styrke vår konkurransekraft internasjonalt og være posisjonert for bioteknologiens «ChatGPT moment», trenger vi en ambisiøs politikk for den fremvoksende teknologi-drevne bioøkonomien.

Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.

Om lag en av ti norske kvinner blir rammet av endometriose, en sykdom som kan gi invalidiserende smerter. Et nytt forskningsprosjekt skal bruke kunnskap fra kreftbehandling til å utvikle nye diagnostiserings- og behandlingsmetoder.

Nanomedisin med gassbobler har vist seg å være en unik måte å transportere cellegift inn i lungene til kreftpasienter. Metoden gjør presis og konsentrert behandling mulig – og hindrer samtidig en rekke bivirkninger fordi den bare virker lokalt.

Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA, budbringermolekylet som på rekordtid har blitt et våpen mot svært mange sykdommer. Høy kvalitet i dette leddet er helt avgjørende for denne typen medisiner.

Prosessindustri, karbonfangst og -lagring og bioteknologi var hovedtemaene på arrangementet Industriløftet på Arendalsuka 2024.

Fullstendige bærekraftige verdikjeder, industri- og forskningssamarbeid og teknologiutvikling var blant hovedpunktene under SINTEFs deltakelse på Industriuka 2024.

Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.

Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.

En svært erfaren bioteknologiforsker overtar roret etter Ågot Aakra, som våren 2024 tiltrer en stilling som dekan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.

Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.