Panelsamtalen fant sted i SDG Pavilion, i regi av UN DESA og Sustainable Water & Energy Solutions Network. Temaet var veien fra klimamål til gjennomføring, med deltakere fra forskning og interesseorganisasjoner i Europa, USA og Sør-Amerika.
Utgangspunktet var behovet for å øke tempoet kraftig. Mer av samfunnet skal elektrifiseres, mer fornybar energi skal bygges ut, og det som ikke kan elektrifiseres direkte, trenger andre løsninger.
Men samtalen handlet raskt om noe mer krevende: Hvordan øker vi farten uten å skape nye flaskehalser som i neste omgang bremser omstillingen?
«Kle meg sakte, for jeg har det travelt»
Petya Icheva fra IRENA pekte på at mange av målene og ambisjonene allerede er på plass. Utfordringen er å få løsningene ut i stor skala. Internasjonale ambisjoner må omsettes til nasjonale rammevilkår, og det finnes ingen oppskrift som virker likt overalt.
Miquel Muñoz Cabré fra Stockholm Environment Institute satte ord på paradokset med et spansk ordtak:
– Kle meg sakte, for jeg har det travelt.
Budskapet var ikke at omstillingen skal gå saktere. Tvert imot. Men prosjekter som presses fram uten tilstrekkelig planlegging og forankring, risikerer forsinkelser og høyere kostnader. Da kan ønsket om høyere tempo i praksis forsinke utrullingen av nye løsninger.
Cabré trakk blant annet fram utbyggingen av sol- og vindkraft i Afrika. Markedene vokser raskt, men etterspørselen vokser enda raskere. Samtidig bygges det solkraft som ikke kan kobles til nettet. Mer fornybar produksjon har begrenset verdi dersom infrastrukturen rundt ikke holder tritt.
Ingen «one size fits all»
Forskjellene mellom landene kom tydelig fram da samtalen dreide inn på vannkraft.
For Norge er vannkraft en viktig kilde til fleksibilitet i energisystemet. I Guatemala bidrar vannkraft med en stor del av den fornybare kraftproduksjonen, men tørke og El Niño gjør også vannavhengigheten til en sårbarhet.
Ricardo Marroquín Paiz fra ICC Guatemala beskrev derfor behovet for en bredere energimiks og for å lære av løsninger som allerede er tatt i bruk andre steder.
– Vi kan gjenskape tiltak som andre har prøvd ut, men vi må tilpasse dem til vårt eget system for at de skal ha effekt, sa han.
Det samme poenget ble tatt opp flere ganger i samtalen: Teknologier og erfaringer kan deles, men omstillingen skjer ikke under de samme forutsetningene overalt.
Hvilke avveininger snakker vi for lite om?
Røkke utfordret panelet på hvilke avveininger vi ikke er ærlige nok om når vi snakker om å øke tempoet. Det flyttet diskusjonen fra teknologivalg til kostnader, fordeling og aksept.
Hvem skal betale når en løsning er bra for klimaet, men dyrere for forbrukeren? Hvordan påvirkes mennesker og lokalsamfunn av ny energiinfrastruktur? Og hvordan sørger vi for at energiomstillingen faktisk gir mennesker bedre tilgang til energi, ikke bare et mer klimavennlig energisystem?
Icheva trakk fram rettferdighet og sosial aksept som nøkkelen for å lykkes med energiomstillingen. Fra Guatemala kom eksempler på hvordan rammebetingelser og avgifter også kan gjøre fornybare alternativer mindre attraktive enn fossile løsninger.
Energiomstillingen er også en ressursomstilling
Mot slutten dreide Røkke diskusjonen over på hvordan energiomstillingen også handler om ressurser.
Solceller, vindturbiner, batterier og kraftnett krever materialer. Også fornybare energianlegg har en levetid og skal en dag demonteres. Rodríguez understreket derfor at energiomstillingen og overgangen til en mer sirkulær økonomi ikke kan behandles som to separate oppgaver.
Panelsamtalen viste dermed hvorfor veien fra ambisjon til gjennomføring er vanskeligere enn å velge riktig teknologi. Skal energiomstillingen gå raskere, må kraftproduksjon, nett, reguleringer, finansiering, ressursbruk og sosiale konsekvenser håndteres samtidig. Og løsningene må fungere under de lokale og nasjonale forholdene der de skal tas i bruk.
Det er også et sentralt budskap i NTNU og SINTEFs faglige råd til COP31, Fra ambisjon til gjennomføring: Klima, natur, energisikkerhet og konkurransekraft må håndteres samlet dersom omstillingen faktisk skal lykkes.