Det har seniorforsker i SINTEF Ocean, Shraddha Mehta, regnet ut.
– Selv om 300 måltider er lite sammenlignet med den totale matproduksjonen på produksjonskjøkkenet, kan det bety mye for de som trenger det, sier Mehta.
Matsentralen Trøndelag, som er avhengig av donasjoner fra matbransjen for å støtte vanskeligstilte, opplever i perioder mangel på overskuddsmat. Nå jobber produksjonskjøkkenet i Trondheim med å finne løsninger som gjør det mulig for dem å gi bort maten.
Produksjonskjøkkenet hos Trondheim Kommune lager 2500 måltider hver dag. Her er et lite utvalg fra menyen. Foto: Henriette Louise Krogness
Hos Trondheim kommunes produksjonskjøkken er det stor aktivitet. Her lager de mat til hjemmeboende, sykehjem, kommunale- og private institusjoner og barnehager. Store mengder råvarer må til for å lage god og næringsrik mat. Da kommunen ble med i Mehtas prosjekt som skulle kartlegge matsvinn trodde de derfor selv at svinnet var stort.
Enhetsleder ved produksjonskjøkkenet, Tony Andersen, var en av dem. Så oppdaget de at matsvinn ikke er matsvinn.
Tony Andersen er enhetsleder ved produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune. Foto: Privat
– Kraftbein, sitrusskall, bananskall, fiskebein, skrell og avskjær er eksempler på rester vi ikke kan spise. Der har råvaren gjort nytten sin. Da blir det produksjonssvinn, og ikke matsvinn, sier Andersen.
Ikke så lett å måle
Avfallet på produksjonskjøkkenet ble i prosjektperioden delt inn i ulike kategorier. Her så de på matavfall (ikke-spiselig) og matsvinn fra over- eller feilproduksjon, lagersvinn og enkeltporsjoner. Kompostering og behandling av matavfall ble tatt med i regnestykket for å kunne beregne nøyaktige utslipp og kostnader knyttet til innsamling og sluttbehandling av avfall.
– De ansatte er overrasket over hvor lite matsvinn vi har, og hvor lite ekstra innsats som kreves for å logge avfallet og ha oversikt over det. De er veldig stolte, sier Andersen.
Selv om matsvinnet hos produksjonskjøkkenet er ganske lite i forhold til den mengden mat de produserer hver dag, er det fortsatt et ganske høyt matsvinn hos sluttforbrukeren. Det er ikke alltid de som mottar maten har stor matlyst, eller de kan få besøk og dermed spise noe annet. Matsvinn hos sluttforbruker er det vanskelig for et produksjonskjøkken å gjøre noe med, men i egne produksjonslokaler kartlegger de videre for å se om svinnet kan kuttes enda mer.
Venter på matsvinnlov
Og det kan lønne seg for produksjonskjøkkenet å være i forkant. I løpet av 2026 kommer det en egen matsvinnlov, eller Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. I den er krav til donasjonsplikt, rapporteringer og aktsomhetsvurderinger nå under vurdering.
Shraddha Mehta i SINTEF forsker på matsvinn. Foto: Henriette Louise Krogness
– Det er viktig at vi forbereder oss til kravene som kommer og at det er gode rutiner, verktøy og tallgrunnlag på plass, sier Mehta som leder matsvinnprosjektet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, REEN AS og SINTEF Ocean. Sammen har de testet REENs digitale verktøy som brukes for å kartlegge hva som kastes. Så har de gått gjennom rutinene for måling av de forskjellige kategoriene. Et robust tallgrunnlag er viktig for å foreslå tiltak for reduksjon av matsvinn. Tallene gjør det også mulig for Mehta og kollegaene å beregne økonomisk tap og klimagassutslipp fra svinn.
Skal halvere matsvinnet
Trondheim kommune har forpliktet seg til å kutte matsvinn med 50 prosent innen 2030. Produksjonskjøkkenet alene står for omtrent halvparten av kommunens matinnkjøp, og ble et naturlig sted å begynne.
– Et slikt mål er absolutt gjennomførbart, men vi har fortsatt et stykke vei å gå. Vi har allerede innført tiltak som reduserte porsjonsstørrelser, uten å redusere næringsinnholdet, og vi har endret avbestillingsfrist fra tre til fem dager for å få bedre tid til omdisponering, sier rådgiver innen mat og sirkulærøkonomi i Trondheim kommune, Linda Thorsteinsen.
Produksjonssvinn (på bildet) og matsvinn er ikke det samme. Dette er produksjonssvinn fordi næringstoffene i maten er brukt opp. Foto: Henriette Louise Krogness
Svinnet ble registrert i rundt åtte måneder og selv om matsvinnet var mindre enn forventet, er det likevel mulig å hente ut gevinster. For svinnet vil aldri bli lik null. Krav til næringsinnhold i maten, sene avbestillinger eller færre bestillinger enn forventet, fører til et overskudd.
Endringer i regelverket må på plass
Mehta har regnet ut at rundt 300 måltider per måned kan berges dersom eksisterende regelverket tillater det.
– Tallgrunnlaget som er bygget opp gir god innsikt i variasjon fra måned til måned, og hjelper til med å identifisere avvik som ofte ikke er enkle å identifisere via økonomiske tall, sier Mehta.
Tallgrunnlaget bidrar også til at det er enklere å se effektene av ulike tiltak som gjør det mulig å tilpasse produksjonen og rutinene. På produksjonskjøkkenet går de nå gjennom tallrapportene hver uke, og tar det opp med alle ansatte på månedlige allmøter.
– Dette gjør det mulig å gå tilbake og identifisere årsaken til det eventuelle svinnet. Innsikten kan forebygge matsvinn og støtte måloppnåelsen om 50 prosent reduksjon innen 2030, sier Thorsteinsen.
Nå håper partene andre kommuner blir inspirert til å gjøre det samme, for her er det mye å hente, mener både Torsteinsen og Mehta.
- Her finner du rapporten Matsvinn hos produksjonskjøkken
