Røff sjø og røff vask av nøter kan føre til mer mikroplast i havet. Derfor har forskere undersøk hva som kan gjøres gjennom å velge riktig materialer og riktig metode for rengjøring av oppdrettsnota.
– Utslipp av mikroplast er et resultat av et komplekst samspill mellom materialvalg, tauets brukshistorie og rengjøringsmetoder, sier sjefforsker i SINTEF Ocean, Andy Booth.
Han er prosjektleder i det FHF-finansierte prosjektet SMARTER. Tester i prosjektet har avdekket at visse typer resirkulerte tau og netting laget av nylon, både med og uten belegg, ser ut til å gi høyere utslipp enn andre tau.
Hvordan nøtene rengjøres spiller en rolle
Oppdrettsnøter utsettes ofte for begroing. For å fjerne dette er det vanlig å vaske nøtene jevnlig. Prosjektet testet derfor også flere rengjøringsmetoder.
Bruk av vaskerobot viste seg å være mer skånsomt enn tradisjonell notspyling og kavitasjonsvask (en vannstråle som danner bittesmå bobler som imploderer). Forsøkene viste at robotbørstingen ga mindre skade og en jevnere slitasje på belegget.
Det blå belegget fikk hardere medfart ved notspyling og kavitasjonsvask (a og b). Ved bruk av vaskerobot ble belegget tynnere, men mye mindre skadet (c) Foto: Nina Bloecher, SINTEF.
– Nøtene bli rett og slett utsatt for det vi kaller mekanisk stress som kan føre til at de krymper eller slites. Rengjøringen er derfor med på å akselerere utslipp av mikroplast, forteller Booth.
Han legger til at når nøtene slites og brytes ned over tid, frigjøres mikroplast.
– Plasten bidrar ikke bare til miljøforurensning, men den kan også forurense sjømatprodukter, sier Booth.
Nøter blir ofte belagt med voks, harpiks eller akrylbaserte produkter. Dette for å:
- beskytte mot UV-nedbrytning
- støtte rengjøring på stedet og
- redusere slitasje
– Nøtene bli rett og slett utsatt for det vi kaller mekanisk stress som kan føre til at de krymper eller slites. Rengjøringen er derfor med på å akselerere utslipp av mikroplast.
Gjennom testene i prosjektet så forskerne at brukte nøter slapp ut mer mikroplast enn nye, spesielt i områder med høy slitasje. De områdene er gjerne like under vannoverflaten og på bunnen.
Forsker Stefania Piarulli er med i teamet. Her viser hun fram et filter som ble brukt til å fange mikroplast i prosjektet. Foto: SINTEF
ScaleAQ selger utstyr til oppdrettsbransjen og bruker nå resultatene fra prosjektet de har vært en del av når de gjør nye innkjøp.
– Mye av det vi har testet er kommersielt tilgjengelig, så akvakultursektoren kan allerede nå bruke funnene.
– Forskning er og har alltid vært viktig for oss. Skal vi bli bedre, må vi lære av feil vi gjør og ikke minst ta i bruk ny kunnskap. Mikroplast er det generelt lite forskning på, derfor er slike prosjekt som dette svært relevant. Forskningen her anbefaler å ta mer i bruk HDPE-nøter, det er noe vi allerede er i gang med. I tillegg anbefales det og mer bruk av vaskeroboter, sier kommunikasjonssjef i ScaleAQ, Øyvind André Haram.
En god start og et grunnlag for ny standard
Selv om det har vært utfordrende å gjennomføre prøvetaking ute ved merdene, viser laboratorietestene at det er mulig å se tydelige forskjeller mellom nøter av ulike materialer. Samtidig er ikke disse testene representative for faktiske miljøforhold og de reelle rengjøringsprosessene.
I ScaleAQs lokaler på Frøya lager de utstyr til oppdrettsbransjen. De bruker allerede resultatene fra prosjektet de har vært en del av når de gjør nye innkjøp. Foto: Øyvind André Haram
– Da vi forsøkte å gjennomføre feltstudier, ble datagrunnlaget langt mindre tydelig på grunn av de komplekse testforholdene, sier Booth.
SMARTER: SINTEF, NORCE Research, NCE Aquatec Cluster, ScaleAQ, Watbots og Brynsløkken har testet hvordan nøter og tau av ulike materialer slipper mikroplast og sjekket hvordan forskjellige rengjøringsteknikker påvirker utslippene. Prosjektet er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)Fakta om prosjektet:
Utslippsdataene og rapportene fra prosjektet er likevel et godt grunnlag for å kunne utvikle en ny bransjestandard.
– Mye av det vi har testet er kommersielt tilgjengelig, så akvakultursektoren kan allerede nå bruke funnene derfra ved å innlemme SMARTERs funn i anskaffelses- og vedlikeholdsrutiner for å få ned utslippene av mikroplast, sier Booth.
På lang sikt bør SMARTERs data utvides for å gi et mer robust og bredere grunnlag som kan støtte fremtidig innovasjon og utvikling av miljøpolitikk i næringen. Når det skal utvikles nye reguleringer, bør flere bærekraftshensyn legges til grunn.
