Innsatsen er avgjørende for tryggheten til sjøfolk, fritidsseilere og kystsamfunnene. Da er det viktig å ha redningsbåter som tåler mye, og som ivaretar mannskapets trygghet og komfort. Det danske forsvaret og Kystredningstjenesten valgte SINTEF da de testet sine nye redningsfartøy.
– Dette er båter som ofte går ut når andre må inn i havn, og mannskapene som går ut i uvær for å berge andre tar en reell risiko. Da må vi gjøre alt vi kan for at fartøyene deres er så trygge som mulig, sier Anders Alterskjær, forskningsleder i SINTEF.
Norske Maritime Partner bygger syv nye Search and Rescue Vessels (SAR) for det danske forsvaret. Sammen med forskere og teknikere i SINTEF Ocean har de med hjelp av spesialbygde små kopier testet redningsbåtens manøveregenskaper, dynamisk stabilitet i høy fart og grov sjø, i tillegg til skrogmotstand.
Hastighet, sjødyktighet og besetningens komfort
– Vi får et mye hurtigere fartøy enn det vi har i dag. Og hurtig hjelp er det som redder liv, sier Jens Slot, stasjonsleder for redningsstasjonen Thyborøn, som hører til den danske kystredningstjenesten.
Det handler om hastighet, sjødyktighet og sikkerhet når båtene testes. Og hverdagen til redningsmannskapet om bord. Hvis båten er stabil i grov sjø vil redningsmannskapet være bedre rustet til å håndtere lange bergingsoperasjoner enn om de er utslitt av røffe forhold om bord på vei til ulykkesstedet.
– Vi ønsker oss en båt med bedre arbeidsmiljø om bord, det vil si hvor mannskapet unngår å oppleve g-kreftene som de risikerer i en slik båt, sier Jens Slot.
Det er en utfordring for designere, produsenter og bestillerne av redningsfartøyene når de "skrur" på fartøyets ulike parametere.
– Justeringer i utformingen på ulike deler av fartøyet kan få uventede effekter på sjøgangs- og manøveregenskapene, derfor er det viktig å teste i kontrollerte forhold som det vi tilbyr i laboratoriene våre, sier Alterskjær.
Strenge sikkerhetskrav
Fartøyene har strenge krav til ytelse og sikkerhet, med en toppfart på over 35 knop og en rekkevidde på mer enn 350 nautiske mil. De er utstyrt med avanserte sikkerhetsfunksjoner, og oppfyller strenge utslippskrav.
I tillegg er det krav om at SAR-båtene skal rette seg opp igjen om de kullseiler. Det er ikke uvanlig at et redningsfartøy havner opp ned i vannet.
I SINTEF sine havlaboratorier i Trondheim testes alt fra små, hurtiggående fartøy til noen av verdens største lasteskip. Med sine rundt 20 meter er redningsbåten en av de mindre fartøyene som testes her.
Den to meter lange modellbåten ser liten ut når bølgemaskinen settes i gang i bassenget. Men, målingene gjort her gjør det mulig for både de som tegner båten, og de som skal kjøpe den, å få testet alle mulige scenarier. Målingene her avgjør om det kan gis grønt lys til produksjon eller ikke.
Det danske forsvaret har testet to forskjellige skrogtyper. Etter omfattende modelltester av begge utformingene, falt valget på det moderne Blade-Bowdesignet, hvor baugen skjærer seg mer gjennom sjøen.
– Vi får med oss verdifulle data om hurtiggående fartøy som kan brukes på andre kommende prosjekter, sier Allan Albert Andersen, skipsingeniør i skipsteknisk avdeling i det danske Forsvarsministeriets Materiel- og inkøbsstyrelse.
