Mer enn 150 deltakere fra 29 land var med fysisk eller online, for å dele kunnskap og styrke samarbeidet for å øke tempoet i utrullingen av teknologi for termisk energilagring.
TES workshopen har som mål å fremme utviklingen og implementeringen av termiske energilagringsløsninger ved å samle forskere, industrirepresentanter og samfunnsaktører i to dager for å lytte til ekspertpresentasjoner, panelsamtaler og benytte nettverksmuligheter.
Det er Geminisenter for termisk energilagring som er arrangøren. De som står bak initiativet, er SINTEF Energi og NTNUs institutt for materialteknologi.
Deltakerne i 2025 fikk høre ni ekspertpresentasjoner fra både industri og forskning, I tillegg til to paneldiskusjoner.
Termisk energilagring: en nøkkel til dekarbonisering, effektivitet og resiliens
Termisk energilagring spiller en avgjørende rolle I vårt fremtidige energisystem. Ikke bare kan det fasilitere dekarborisering ved å tilby fleksibiliteten som trengs for å kunne innlemme fornybare energikilder, og erstatte fossile energibærere via elektrifisering. Det kan også spare penger og ressurser ved å forbedre energieffektiviteten.
I de siste årene har termisk energilagring fått ny betydning I å styrke energisikkerheten, og bidrar til å sikre fortsatt drift uavhengig av ytre faktorer.
Leder av Geminisenteret, Jorge Salgado Beceiro (SINTEF Energi) tok nettopp dette perspektivet da han innledet workshopen. Han refererte til blackouten på den Iberiske halvøy i april 2025, da store områder i Spania og Portugal opplevde en total blackout i over ti timer. Årsaken er senere fastslått å være sårbarheter i nettet.
Jorge pekte på utfordringen ved rask elektrifisering i lys av økt grad av variabel og prisfølsom energiproduksjon, og økt etterspørsel. Han understreket viktigheten av termisk energilagring for å skape en bro mellom produksjon og etterspørsel. Per oktober 2025 har Spania allokert 840 millioner Euro for å etablere 2.4GW ny energilagringskapasitet.
Dag 1: Fleksibilitet for industriell oppvarming
Den første dagen hadde søkelys på fleksibilitet for industriell oppvarming, og var sponset av HiTES project, som ledes av SINTEF Energi, og støttet av Forskningsrådet. HiTES jobber med å utvikle løsninger for høytemperatur termisk energilagring for prosessindustrien. Disse løsningene trengs for å muliggjøre fleksibiliteten som trengs for elektrifisering i industrien.
Både forskningspartnere og industripartnere fra prosjektet deltok i presentasjoner og panelsamtaler.
Galina Simonsen (SINTEF Energi) åpnet sesjonen med en presentasjon om hvordan industri og forskning kan fremme integrasjon av termiske prosjekter ved å delta i europeiske prosjekter.
Till Holmes (SINTEF Energi) fortsatte med resultater fra systemmodelleringsstudier, og fokuserte på hvordan integrering av termisk energilagring kan gi fleksibilitet og fordeler på både energiforbruk og kostnadseffektivitet.
Anton Beck (Austrian Institute of Technology) presenterte et verktøy for kostnadseffektivisering som optimaliseres i HiTES, for å støtte valg og integrasjon av termisk energilagring som en del av industrielle prosesser.
Dagen ble avsluttet med en panelsamtale med Hanne Kauko (SINTEF Energi), Alexis Sevault (Cartesian) og Sturla Sæther (Equinor), moderert av Jorge Salgado Beceiro. Panelet identifiserte hvilke gap som eksisterer og må adresseres for å muliggjøre videre integrasjon av TES i industrielle prosesser.
Diskusjonen handlet blant annet om hvorvidt sesongbasert lagring burde bli prioritert, eller om fleksibiliteten blir bedre gjennom hybride systemer som kombinerer flere ulike lagringsmuligheter.
Dag 2: Forskningsbehov innen termisk enegirlagring
Den andre dagen fokuserte på forskningsprosjekter og teknisk utvikling innen termisk energilagring.
Ge Song (NTNU EPT) åpnet dagen og snakket om hennes arbeid med modeller for prediktiv kontroll som integrerer energilagring med forsterket læring.
Halvard Thon (SINTEF Industri) presenterte sitt arbeid med direkte-kontakt termisk energilagring med faseendringsmaterialer (PCM).
Gerald Englmair (Technical University of Denmark) presenterte sitt arbeid med faseendringsmaterialer for kjøling fra La-Flex prosjektet, også ledet av SINTEF Energi. Han introduserte IEA sitt Task 47 på komponenter for termisk energilagring.
Petri Trygg (Polar Night Energy) viste bedriftens løsninger for termisk energilagring, som bruker sand som lagringsmedium. Denne presentasjonen fikk ekstra oppmerksomhet rundt sine eksempler fra allerede installerte enheter som er i drift i Finland.
Silvia Trevisan (KTH) fulgte opp med et nytt teknisk eksempel, og presenterte resultater fra operative termiske lagringsenheter som er levert av Kyoto Group.
Wim Van Welden (AEE Intec) avsluttet presentasjonene med en introduksjon til hans arbeid på storskala TES-intergrasjon. Han fortalte om TREASURE- prosjektet og hans koordineringsarbeid med IEAs Task 45 på store TES.
Workshopen avsluttet med en ny panelsamtale med Wim, Silvia, Gerald and Fride Vullum-Bruer (SINTEF Energi), om måter å øke synligheten og forskningsstøtten til termisk energilagring.
En stor takk til alle som bidro til å gjøre dette arrangementet til en suksess, fra foredragsholdere til arrangører. Vi ser frem til å møtes igjen neste år!
