Nå skal forskere teste hvordan det oppfører seg på havet ved hjelp av fire små modeller i SINTEFs testbasseng. For det utrente øye er det rart se at modeller på mellom fem og syv meter kan si akkurat hvordan et skip på 333 meter vil oppføre seg på det åpne hav.
Det nye skipet, som skal frakte jernmalm fra Brasil til Kina, kan bruke over fem kilometer på å stoppe og 1,6 kilometer på å snu.
Det er så store dimensjoner at det nesten er uvirkelig. Men, store skip på store hav kan operere med slike tall. Så må de også ha hjelp av taubåter når de nærmer seg land for å legge til og fra kai.
Her kan du se et videoklipp fra testene:
– Internasjonale standarder sier at stopplengden på et skip ikke kan være mer enn 15 skipslengder. Mens svingediameteren ikke kan overstige fem skipslengder, sier prosjektleder i SINTEF Ocean, Toralf Sundin Hamstad.
Men, før det uvanlig store fraktskipet kan bygges, skal SINTEF i Trondheim teste hvordan skipet tåler forskjellige bølgehøyder og bølgeretninger, og hvordan propellen oppfører seg i samspill med skroget.
Gjennomtestes med fire modeller
Fire forskjellige modeller er brukt under testingen. I stillevann testes skroget for å finne skogmotstanden. Det avgjør hvor stort maskineri og hvor stor propell skipet må ha.
– Propellen har en diameter på 10,8 meter. Et hus med tre etasjer er gjerne rundt ni meter høyt, så det er store dimensjoner, sier Hamstad.
Propell så stor som et hus: Denne har en diameter på 10,8 meter. Foto: SINTEF
Forskerne skal også finne ut hvor mye drivstoff fartøyet trenger via det som heter propulsjonstester, mens sjøgangstestene brukes for å se hvordan skipet beveger og oppfører seg på sjøen – under alle slags værforhold.
Ser på hele verdens bølgestatistikk
Hamstad og kollegaene bruker blant annet et spesielt kart når de bestemmer bølgenes retning og størrelse. Alle verdenshav er delt inn i områder, og ut ifra kartet finner forskerne bølgestatistikk for hvert av områdene. Ut ifra den informasjonen kan Hamstad bestemme hvilke bølgehøyder fartøyet bør utsettes for under testene.
Propell og skrog testes i kavitasjonstunnelen. Kavitasjon er når trykket på propellbladet blir så lavt at vannet begynner å koke, eller boble. Det skader propellen.
Propelltest i kavitasjonstunellen. Foto: SINTEF
– Vi har i underkant av 2000 lagerpropeller som vi bruker i forsøkene våre, sier Hamstad.
Små modeller, store tall
Hele fire ulike skrogmodeller må til for å gi forskerne svar på skipets egenskaper i havet. SINTEF kan teste store skip med små modeller fordi de nedskalerer tid, fart og krefter.
– Det er utfordrende og gøy å få jobbe med noen av verdens største skip. En liten skrogforandring og optimalisering av skroget gjør at du får god effekt når det kommer til drivstofforbruk, sier Hamstad.
Internasjonalt samarbeid
Oppdragsgiveren, China Ship Design & Research Center Co. (CSDC), er et av verdens største skipsdesignfirma. De kom til Trondheim på grunn av det sterke fagmiljøet innenfor maritim forskning og spesialekspertise på testing av store fartøy.
Manøvertestene gir svar på om fartøyet oppfyller IMO-kravene. IMO står for International Maritime Organization, og er FNs-sjofartsorganisasjon. Foto: SINTEF
– SINTEFs tester gir oss innsikt som hjelper oss med å optimalisere designene våre, sikre sikkerhet, effektivitet og miljøkrav i våre store fartøysprosjekter, sier Zhang Jinliang fra FoU-avdelingen i CSDC.
Nå planlegger rederen i Brasil å bygge ti skip som dette. Når testene i Norge er gjennomført, starter byggingen i Kina.
