Slik kan kommunene få mer effektiv arealbruk med fortetting og gjenbruk av bygninger

En ny rapport fra SINTEF, Agraff Arkitektur og Nord universitet gir viktige innspill til hvordan norske kommuner kan lykkes med bærekraftig fortetting og gjenbruk av bygg. Rapporten, som er laget på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, fremhever betydningen av tydelige og strategiske arealplaner for å møte klimakravene og spare natur.  

Forskerne har gjennomført gruppeintervjuer med til sammen 36 respondenter fra kommuner, fylkeskommuner og statsforvalter.  Målet med intervjuene var å finne ut hvordan disse kommunene bruker de statlige planretningslinjene, og gi et «øyeblikksbilde» av hvordan kommunene planlegger i dag, hva fungerer og hva er problematisk.  

Nye statlige retningslinjer for arealbruk og mobilitet og klima og energi ble vedtatt av regjeringen i desember 2024, med mål om å redusere klimagassutslipp og hindre nedbygging av natur. Kommunene skal nå implementere disse retningslinjene i praksis. Ifølge forskerne   er kommuneplanens arealdel et nøkkelverktøy for å realisere disse målene.  

Arealdelen (KPA) må følges opp både på kommunedelplaner, områdereguleringer og detaljreguleringer. Kommunene bør tenke fortetting og transformasjon på alle plannivå.  

Fortetting og gjenbruk som nøkkelfaktorer  

– Ved å fortette i eksisterende områder og gjenbruke bygninger fremfor å rive dem, reduserer vi ikke bare behovet for å bygge ned natur, men det gir også betydelige klimagevinster, sier prosjektleder Lars Arne Bø i SINTEF.  

– Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt. Gjenbruk av bygninger vil derfor være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet. 

Les også: De mest bærekraftige byggene finnes allerede

For å sikre at fortetting skjer der det gir størst effekt, anbefaler SINTEF-forskeren at kommunene definerer byggesoner og senterhierarki i sine arealplaner. Dette kan motvirke byspredning og fremme en mer effektiv arealbruk.  

Ønsker tydeligere retningslinjer   

Selv om det er økende kjennskap og bevissthet til de statlige planretningslinjene (SPR) blant planleggere i kommunene, er det også flere barrierer. Flere kommuner opplever utfordringer med å anvende SPR i konkrete prosjekter, for eksempel kan det oppstå konflikt mellom ønske om fortetting og etablering av næringsareal. Dette kan skape et gap mellom nasjonale føringer og lokale realiteter, spesielt når det er sterke økonomiske hensyn.   

Planleggerne i kommunen peker også på at SPRene fortsatt er for vage og vanskelige å håndheve uten videre klargjøring. Spesielt bruk av "bør"- formuleringer skaper usikkerhet. Tydeligere "skal"-formuleringer kan bidra til at retningslinjene håndheves mer effektivt.   

Fylkeskommunene ønsker derfor å ha en tydeligere rolle i å tilpasse nasjonale føringer til regionale behov og etterlyser mer samspill mellom areal- og transportplanlegging særlig i byvekstavtaler.   

Statsforvalterne, som skal koordinere prosessene, peker på uklare regler og målkonflikter mellom sektorer. De mener mer standardiserte metoder kan bidra til en mer lik praksis på tvers av landet.  

Veien videre  

Rapporten konkluderer med at kommunene må tenke fortetting og transformasjon på alle plannivå. Dette krever tydelige kommuneplaner, helhetlige områdereguleringer, standardiserte verktøy og politisk forankring. Rapporten gir kommunen råd om hvordan Plan- og bygningsloven kan brukes for å navigere i et landskap med strenge klimakrav.