– Dette viser at det lønner seg å satse på energiforskning, sa energiminister Terje Aasland i forbindelse med overrekkelsen av rapporten.
– Effektstudien bekrefter at myndighetenes satsing på energiforskning gir god valuta for pengene for det norske samfunnet. Jeg vil også rose Energidepartementet for å stimulere til innovasjon gjennom forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskning som både gir samfunnseffekt og verdiskaping i bedriftene, ved å konkurranseutsette sine forskningsbevilgninger gjennom Forskningsrådets programmer, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.
Forskningsprosjektene som er studert er finansiert gjennom et spleiselag mellom næringslivet og staten. Studien viser at energiforskning har bidratt til styrket forsyningssikkerhet, reduserte kostnader, økt produksjon av fornybar energi, reduserte klimagassutslipp, lavere miljøpåvirkning og økt energieffektivisering, i tillegg til verdiskaping i næringslivet.
– Det er utrolig gledelig å se at pengene vi investerer i forskning faktisk gir så mye tilbake til samfunnet. Ikke bare i form av økonomisk gevinst, men også gjennom bedre energisikkerhet, nye jobber og viktig kompetanse til energibransjen, sier energiminister Terje Aasland.
Banebrytende «sensorkuler»
SINTEF spiller en sentral rolle, sammen med NTNU, i å bidra til viktige samfunnsverdier gjennom forskning. Det kommer tydelig frem i rapporten, hvor SINTEF og NTNU er forskningsaktør i 54 av de 60 casene som er analysert. Blant disse trekker rapportforfatterne frem seks case som har gitt en samfunnsøkonomisk nåverdi for Norge på mellom 9 og 36 milliarder kroner, hvor fem milliarder allerede er realisert.
Ett av casene er «sensorkuler» fra Heimdall Power som har utviklet teknologien med støtte fra SINTEF gjennom FME CINELDI. Kulene fra Heimdall Power er en sensorpakke på kraftlinjen som måler faktisk kapasitet ved å overvåke temperatur, vind og værforhold. Basert på disse dataene kan nettselskapene øke strømmen i ledningene trygt, utsette dyr utbygging og redusere kostnader.
Løsningen har allerede gitt en samfunnsøkonomisk gevinst på 140 millioner kroner for Norge – gjennom reduserte kostnader og økt verdiskaping. I løpet av det neste tiåret kan dette prosjektet alene gi mellom 6,7 og 133 milliarder kroner i reduserte kostnader og opptil 16,6 milliarder i inntekter til norske teknologileverandører.
– Det er velfortjent at Heimdall Power blir trukket fram når rapporten lanseres. Heimdall er et godt eksempel på visjonært næringsliv som deltar i FME-sentrene. Teknologien kan både senke strømregningene for både husholdninger og bedrifter og transportere mer kraft gjennom nettet uten å måtte bygge nytt, som har stor positiv natur- og bærekraftseffekt. SINTEF er stolt av å ha støttet utviklingen av denne teknologien i FME CINELDI, sier Alexandra.
Lese hele rapporten her:
FME-ordningen
Studien omfatter også en vurdering av FME-ordningen, gjennom analyse av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som står bak de 60 forskningscasene: FME HydroCen (vannkraft), FME Bio4Fuels (biodrivstoff), FME CINELDI (energisystemer), FME HighEFF (energieffektivisering i industrien), FME SuSolTech (solenergi), FME MoZEES (nullutslippstransport), FME ZEN (energibruk i bygg og områder) og FME NorthWind (vindenergi).
Studien viser at sentrene bidrar til robuste energisystemer gjennom viktige egenskaper som sterke samarbeidsarenaer, et langsiktig perspektiv, tverrfaglighet og et helhetlig blikk på energi- og klimautfordringene.
