Et norsk forskningsprosjekt viser at sementindustrien i Asia kan bidra til å løse krisen.
Til tross for at nærmere 200 land har forhandlet om en global plastavtale i flere år, har man ikke oppnådd enighet.
Det anslås at mer enn fem milliarder tonn ikke-resirkulerbart plastavfall allerede har hopet seg opp i miljøet globalt. Dette brytes sakte ned til mikroplast, som spres til grunnvann, elver og til slutt havet. Denne skjulte forurensningen utgjør en tikkende miljø- og helsebombe, og uten umiddelbare tiltak vil mikroplast kunne forbli en permanent kilde til forurensning.
Forskning har nå påvist mikroplast i alle kroppens organer, med alvorlige helsekonsekvenser som hjerteproblemer, slag, demens og redusert fertilitet. Problemet krever snarlige, kostnadseffektive og bærekraftige løsninger.
Ocean Cleanup ble startet i San Francisco i 2013 og har som mål å fjerne 90 prosent av plasten i verdenshavene innen 2040. Så langt har de fjernet nær 500 tonn fra Stillehavet, og anslår at det vil ta meget lang tid og kreve 75 milliarder kroner å fjerne omtrent 100.000 tonn plast som flyter rundt i et område tre ganger så stort som Frankrike.
Sementindustrien kan bruke plastavfallet
Prosjektet OPTOCE – Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy ble startet i 2019 med støtte fra Norads program for marin forsøpling. SINTEF leder prosjektet.
Målet er å vise hvordan sirkulær økonomi og praktiske vinn-vinn-løsninger kan bidra til å redusere mengden av ikke-resirkulerbart plastavfall globalt.
Sementindustrien, som årlig forbruker hundrevis av millioner tonn kull og står for rundt åtte prosent av verdens CO2-utslipp, kan erstatte deler av kullforbruket sitt med ikke-resirkulerbart plastavfall. En løsning som er mer kostnadseffektiv og ressursvennlig enn å bygge nye forbrenningsanlegg eller deponier.
Gjennomførte 20 piloter
For å dokumentere konseptet har OPTOCE har gjennomført 20 pilotprosjekter med ulike typer ikke-resirkulerbart plastavfall i sementindustri i Bangladesh, Kina, India, Filippinene, Kambodsja, Sri Lanka, Thailand og Vietnam.
Disse landene produserer rundt tre fjerdedeler av verdens sement og har samtidig enorme utfordringer knyttet til plastforsøpling.
I Kina, verdens ledende sementprodusent, har vi vist hvordan avfall samlet opp fra Yangtse-elven kan dekke en tidel av kullbehovet til en sementfabrikk oppstrøms verdens største damanlegg i Hubei-provinsen. Det oppsamlede avfallet består av 15–20 prosent plast.
Ikke-resirkulerbart plastavfall kan erstatte deler av kullforbruket i sementproduksjon på en teknisk og miljømessig forsvarlig måte.
I India har vi gjennomført flere piloter som har tatt for seg plastavfall fra ulike kilder, blant annet rester fra resirkuleringsanlegg i store byer, plastavfall fra papirindustrien og fra opprydding av nedlagte avfallsdeponier.
Resultatene viser at enkelte sementfabrikker kan erstatte opptil 20 prosent av kullforbruket med dette. India, som verdens nest største sementprodusent, har et stort potensial for å iverksette slike løsninger i stor skala.
I Vietnam har vi også gjennomført flere piloter, blant annet i såkalte «gjenvinningslandsbyer» i Nord-Vietnam. Disse landsbyene gjenvinner plast fra hele landet, også fra utlandet, noe som resulterer i betydelig lokal forurensning.
Gjennom samarbeid med en lokal sementprodusent har prosjektet vist at det er mulig å erstatte opp mot en tredel av kullforbruket med ikke-resirkulerbart plastavfall. Vietnam, som verdens tredje største sementprodusent, har et betydelig potensial for å utnytte denne metoden – både for å redusere avfall og kutte kullforbruket.
I Thailand har vi satt søkelys på å utnytte plast fra gamle, lukkede avfallsdeponier, som ofte inneholder opptil 90 prosent plast. Landet har rundt 2.500 slike deponier, med en samlet estimert mengde på rundt 200 millioner tonn plast.
Gjennom pilotprosjekter har det blitt demonstrert at sementindustrien kan erstatte rundt en tidel av kullforbruket med plastavfall fra disse deponiene. Dette viser et stort potensial for både å redusere avfall og kullforbruk i Thailand.
Fjerner en million tonn plast og sparer en halv million tonn kull
OPTOCE-prosjektet har vitenskapelig dokumentert at ikke-resirkulerbart plastavfall kan erstatte deler av kullforbruket i sementproduksjon på en teknisk og miljømessig forsvarlig måte, uten å øke utslipp eller forårsake andre negative konsekvenser.
Ocean Cleanup i San Francisco har fjernet ca. 500 tonn fra Stillehavet i løpet av en tiårs periode. Vi har demonstrert at våre partnerbedrifter kan forhindre at mer enn én million tonn plastavfall når havene årlig, og samtidig spare over en halv million tonn kull.
Dette er en vinn-vinn-løsning som ikke bare reduserer mengden mikroplast og verdens kullforbruk, men også er mye enklere og mer kostnadseffektiv enn å samle opp mikroplast fra havene i ettertid.
En global avtale må anerkjenne at resirkulering alene ikke er nok
De fleste land – særlig lav- og mellominntektsland – mangler realistiske alternativer for håndtering av det store volumet av ikke-resirkulerbart plastavfall. OPTOCE viser at selv avanserte forsøk på mekanisk resirkulering produserer store restfraksjoner som ingen markeder etterspør.
En global avtale bør inkludere praktiske og kostnadseffektive løsninger for behandling av de uunngåelige restfraksjonene – ikke bare mål for materialgjenvinning. Co-prosessering i sementindustrien er et av få tilgjengelige alternativer med dokumentert effekt i stor skala.
Potensialet er i størrelsesorden millioner av tonn plast per år.
OPTOCE har demonstrert at land som Bangladesh, Filippinene, India, Kambodsja, Vietnam, Kina, Sri Lanka og Thailand – som både produserer tre fjerdedeler av verdens sement og står for en stor del av plastforsøplingen – allerede har infrastrukturen som trengs.
En global avtale bør stimulere land til å bruke eksisterende industriell kapasitet for trygg og klimarelevant behandling av rest plast, fremfor å basere seg på dyre, nye forbrenningsanlegg eller usikker eksport av avfall.
Når det er vitenskapelig dokumentert at plast kan destrueres fullstendig og uten økte utslipp i sementovner, svekkes argumentet om at mange land «ikke har alternativer». OPTOCE viser at erstatning av kull med plastavfall gir CO₂-besparelser – styrkede sirkulære løsninger og lavere fossil energibruk samtidig.
Dette åpner for at plastavtalen kan innlemmes med NDC-forpliktelser (Parisavtalen), internasjonale klimafond, finansieringsmekanismer som karbonkreditter eller resultatbasert støtte.
OPTOCE har gjennomført 20 piloter, med dokumenterte tekniske, miljømessige og økonomiske resultater. Dette er det mest omfattende datagrunnlaget som finnes for co-prosessering av plast i Asia.
Funnene kan brukes til å etablere en global standard for trygg co-prosessering – med krav til utslippskontroll, kvalitet, helse og sikkerhet.
Flere land har hundrevis av gamle deponier med enorme mengder plast som nå lekker mikroplast til jord og vann. OPTOCE viser at disse massene kan brukes som energikilde og råvare i sementindustrien. En global avtale kan inkludere landfill mining som et tiltak med både avfalls-, klima- og helsegevinster.
Et konkret verktøy
OPTOCE viser at:
- det finnes en kostnadseffektiv løsning for en av verdens mest problematiske avfallsstrømmer,
- løsningen kan gjennomføres raskt uten ny infrastruktur,
- tiltaket både reduserer plastforurensning og kullforbruk,
- potensialet er i størrelsesorden millioner av tonn plast per år,
- resultatene kan styrke gjennomførbarhet og ambisjon i en global plastavtale.
Prosjektet gir politikerne med andre ord et konkret verktøy til å bevege seg fra ord til handling, på et felt hvor mange tiltak fortsatt er uprøvde, dyre eller svært langsiktige.
Denne kronikken ble først publisert i Altinget og gjengis med tillatelse.
