Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
I stor grad er det strømprisen som preger energidebatten.
Men når strømmen faktisk forsvinner blir prisen plutselig uvesentlig, enten det er været, systemfeil, eller villede handlinger som ligger bak.
Konsekvensene er jo da mye mer direkte og alvorlige enn «bare» en økonomisk belastning.
Blackout ble øyeåpner
I tillegg til Amys herjinger, fikk vi nylig en øyeåpner fra Europa med den omfattende blackouten 28. april som lammet hele Iberia-halvøya.
Det var ikke bare lysene som slukket for de over 50 millioner menneskene som ble berørt; i nesten ti timer sto alle tog stille, flyplasser ble berørt, mobil- og internett-trafikken stupte, folk satt fast i heiser og dessverre kostet hendelsen også menneskeliv, blant annet som følge av kullosforgiftning fra nødaggregater.
Hele samfunnet gikk i stå. Så hva skjedde?
Dominoeffekt utløste systemsvikt
Nylig kom en rapport som ikke gir oss et definitivt svar, men peker på at en dominoeffekt av spenningsøkninger utløste en type systemsvikt vi aldri før har sett i Europa.
Blackouten på Iberia-halvøya viser at vi må forholde oss til en ny, uforutsigbar kompleksitet i strømnettet og at vi må kunne forvente at nye typer hendelser utløser mer omfattende strømbrudd enn vi har vært vant til.
Dette kommer i tillegg til mer ekstremvær, med de effektene vi ser av det.
Tveegget sverd
Elektrifiseringen er et tveegget sverd. Strømnettet er samfunnets mest kritiske infrastruktur – den som gjør vår ambisiøse elektrifisering og det grønne skiftet mulig.
Ja, vi må utnytte dagens kapasitet bedre og bygge ut ny kapasitet for å nå både klima- og industrimål. Men vi må også anerkjenne at elektrifiseringen utfordrer forsyningssikkerheten.
Det setter grenser for hvor raskt elektrifiseringen kan skje. Løsningene er mer komplekse enn å bare å bygge ut «nok kraft».
Ny kompleksitet gir nye utfordringer
Vi står i et skifte der nettet går fra å være et relativt oversiktlig system der strømmen flyter en bestemt vei, til et mye mer komplekst system med utallige forbrukere som også produserer strøm, nye forbrukere i transport og industri, og digital styring av hver minste bit.
Med tusenvis av nye, små energikilder og økt belastning, oppstår det nye driftsmønstre og nye typer hendelser. Dette må vi forstå og håndtere.
Blackouten i Spania er et kroneksempel på denne nye kompleksiteten. Systemet hadde ikke god nok evne til å holde spenningen under kontroll.
Generatorer koblet seg ut for tidlig, og i noen tilfeller økte spenningen i nettet istedenfor at den ble stabilisert. Det førte til en dominoeffekt av spenningsøkninger som spredte seg lynraskt.
Tankesettet vårt må endres
Som forskere er vårt oppdrag å gjøre det grønne skiftet mulig, men vi må også forstå risikoen og peke på hva som er veien fremover.
Vi står overfor nye trusler og utfordringer som krever en radikal endring i tankesettet vårt: Ekstremvær er den nye normalen, og været er allerede hovedårsaken til strømbrudd i Norge.
Samtidig forventer vi at villede handlinger som cyberangrep, sabotasje og fysiske angrep mot nettet øker. I etterkant av store hendelser, som i Spania, ser vi også farlige desinformasjonskampanjer som tærer på tilliten.
Strømnettets motstandsdyktighet må bygge på tre pilarer:
- Forebygge uønskede hendelser (gjennom kunnskapsutvikling og nye løsninger).
- Håndtere hendelser for å begrense skaden (effektivt, når en hendelse har skjedd).
- Gjenopprette strømforsyningen raskt (og gjenreise folks opplevelse av trygghet).
Usikkerhet må møtes med kunnskap
Nøkkelen er å ha flere tanker i hodet på én gang og møte risiko og usikkerhet med kunnskap og klokskap:
- Vi må både elektrifisere og sikre forsyningssikkerheten.
- Vi må utnytte det eksisterende nettet bedre samtidig som vi investerer i ny kapasitet.
- Vi må forstå det teknologiske (som spenningskontroll), men også det menneskelige aspektet (som desinformasjon) og samfunnets sårbarhet.
Vi må tørre å løfte debatten om hva som er den riktige balansen mellom forsyningssikkerhet, klima/miljø og økonomi.
Strømnettet vårt utsettes for tøffere påkjenninger enn noensinne. Vi må anerkjenne systemets kompleksitet.
For å ivareta morgendagens trygge strømforsyning, må vi ikke tenke bare pris, men også sikkerhet.
Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen og gjengis med tillatelse.
