Klimakrise, energikrise, knapphet på mineraler og andre ressurser, mat- og vannsikkerhet, støy og forurensing, urbanisering, arealknapphet og en skarpere geopolitisk situasjon. Dette er utfordringer verden står ovenfor akkurat nå, og som preger nyhetsbildet daglig.
Fellesnevneren for alle disse samfunnsutfordringene er at smartere og mer bærekraftig bruk av undergrunnen vil være en del av løsningen.
Mye av vår kritiske infrastruktur er bygd på en måte som gjør den ekstremt sårbar i krisesituasjoner. Den er lett tilgjengelig – ofte ligger den i overflaten med minimal beskyttelse, slik at den er sårbar både for ekstremvær og sabotasje. Det kan true tjenester som strøm, vann og avløp. Derfor bør vi legge mer av denne infrastrukturen under bakken, og vi må gjøre det på en smart måte.
For å lykkes med det, må hele verdikjeden samarbeide. Prosjekteiere, myndigheter, prosjekterende og utførende skal sammen planlegge framtidas byer, og vi skal sammen utvikle teknologien som trengs for å få til en bærekraftig og sikker bruk av undergrunnen.
Oslo er en by som allerede har en ganske utstrakt bruk av undergrunnen, men anleggene ligger ofte i veien for hverandre. De er bygget uten en helhetlig plan.
Andre byer, deriblant Trondheim, har ikke bygd ut undergrunnen på samme måte. Her trenger vi ny infrastruktur, og det er naturlig å se til undergrunnen som i dag er lite utnyttet.
Da må vi benytte muligheten og tenke nytt rundt arealutvikling, det vil si å lage masterplaner med undergrunnen som en fjerde dimensjon i byplanleggingen. Vi må utnytte de mulighetene som finnes i sentrumsnære områder og ikke minst det som finnes av muligheter i åssidene rundt byen, og utenfor sentrum.
Trondheim fortjener skryt for sin utbygging av vann- og kloakkanlegg. Der er mye lagt i undergrunnen; Høvringen og Ladehammeren renseanlegg, tunneler og bergrom for både rent og møkkete vann. Men det er viktig å ikke stoppe opp med dette.
Byen fortettes, og det blir trangere om plassen. Diskusjonene går om hvor man skal utvikle nye boligfelter. Overvik er et eksempel på en utbygging som skapte mye debatt, og kommunen har foreløpig satt en stopper for prosjektet som ville beslaglagt verdifull matjord.
Andre arealer som kunne vært boligområder, eller grønne lunger, båndlegges i dag til industri og lager. Ved å flytte denne typen infrastruktur, og veier, under bakken, får vi både mindre støy og forurensning, og bedre plass. Vi har flere forslag for Trondheim.
Godsterminalen som i dag okkuperer verdifulle arealer over bakken, kunne legges ned i undergrunnen, kombinert med for eksempel en idrettshall. Det ville frigjort attraktive tomter for byutvikling. På samme måte kunne en fremtidig bussterminal også vært lagt i underjordsanlegg.
Elgsetergate, som fører trafikk, støy og forurensning gjennom byens boligstrøk, kunne vært gjemt under bakken og ledet til en underjordisk parkering i Midtbyen.
E6 sørover fra Trondheim er et annet eksempel på uheldig arealbruk. Mye av det beste jordbruksarealet i Midt-Norge ble ofret for å legge store veianlegg i dagen, mens Vassfjellet ligger urørt. Det kunne vært brukt til bilvei, bane og andre formål som krever stor plass.
Det er også for få tilfluktsrom i Trondheim. Underjordiske innfartsparkeringer og autonome undergrunnsbaner rundt og i Midtbyen kan kombineres med trygge tilfluktsrom for byens befolkning.
Vi kan også se for oss en autonom, lokal bane under NTNUs campus, med sløyfe fra Lerkendal i sør via Hovedbygget, Idrettsbygget og til St. Olavs Hospital. Sløyfen kan bringe studenter og ansatte fra knutepunkter mot buss-stopp på overflaten.
Utfordringen for mange byer, nasjonalt og internasjonalt, er at nye løsninger først tvinges frem når man erkjenner at et problem i byutviklingen har oppstått.
Trondheim har muligheten til å skape nye løsninger før problemene har vokst seg for store. Byen vil vokse i fremtiden, og da må man ta flere områder i bruk, i hele det perifere området rundt byens sentrum. Det vil kreve at servicetilbudene, og ikke minst at god kommunikasjon er på plass.
Tunnel‐ og anleggsbransjen vil være sentral for å få dette til, men trenger et teknologisk løft. Vi trenger å utvikle den norske tunnel‐ og anleggsbransjen, for økt sikkerhet og bærekraftige løsninger i byer.
Vi opplever at Trondheim kommune også ser potensialet, de ønsker å være med på å utvikle kunnskap om bruk av undergrunnen. Vi tror på et fruktbart samarbeid der byens planleggere og de unike fagmiljøene vi har, sammen finner løsninger for fremtiden.
Kronikken ble først publisert i Adressa og gjengis med tillatelse.
