Kornsiloene vi kjenner som landemerker, er enkle å finne – og enkle å ramme. I en verden preget av geopolitisk uro, ekstremvær og økende sikkerhetstrusler, er det risikabelt å basere beredskapen på synlige overflatelagre.
Underjordiske bergrom gir:
- Bedre beskyttelse mot sabotasje, krigshandlinger og naturkatastrofer
- Plassbesparelse i byområder
- Stabil temperatur som gir optimale lagringsforhold
Fra silo til bergrom
Tidligere hadde Norge kornlagre for ett års forbruk. De ble avviklet i 2003 med troen på et stabilt verdensmarked. Gamle kornsiloer er så revet eller bygget om til andre formål, som studentboliger og kunstgalleri.
Nå er situasjonen en annen. Regjeringen vil sikre minst tre måneders forsyning, ifølge Totalberedskapsmeldingen. Da må det finnes lagre, og disse lagrene bør etter vår oppfatning ligge i dedikerte bergrom, godt beskyttet av bergmassen som ligger over.
I Norge har vi tradisjonelt benyttet undergrunnen til et utall av ulike formål. Nå presser tiden oss til å søke nye og smartere bruksområder, også for lagring av korn.
Matvarer, blant annet korn, kan lagres i dedikerte bergrom som må skreddersys for formålet. Utformingen må ta hensyn til innlasting og utlasting, ventilasjon og tørking. Det er ikke sikkert at silofasongen som brukes for kornsiloer i dagen, er det rette og det eneste, her må man få med fagekspertisen på lagring av aktuelle produkter. Selve bergrommet kan vi utforme som de ønsker. Innenfor rimelighetens grenser kan vi bygge disse bergrommene så høye, så brede og så lange vi ønsker.
Ifølge kornleverandører i Norge er det ikke mangel på lagringsplass i dag. Det høres rimelig ut gitt det begrensede tidsperspektivet man har i dag, samt liten risiko for at disse overflatesiloene tas ut av ikke-vennligsinnede makter. Men verdensbildet er i endring, og det må vi ta inn over oss. Samt at lagrene må ligge tilgjengelig for transport til og fra. Det må settes på agendaen i de rette miljøene.
Vi har mye kunnskap om hva som er viktig ved bygging av bergrom til ulike formål. Vi har kompetanse på blant annet nedkjølte lagre, å bygge store bergrom, ventilasjon av slike rom og psykososiale aspekter ved å jobbe i undergrunnen.
Det som gjenstår, er å sette bitene i puslespillet sammen til det gitte formålet å lagre livsviktig korn for befolkningen, samt identifisere den rette plasseringen med tanke på fysisk sikkerhet.
Berget holder på kulde
Vi har benyttet kjølelager i bergrom til matlagring mange steder i Norge. Et av de første var Jotun Is sitt kjølelager i berg ved et lite hjørne sørøst i Trondheim ved navn Kastbrekka fra 60-tallet. Rett ved fabrikken bygget man et bergrom der ferdige isprodukter ble lagret.
På Færøyene har man etablert et fiskelager i bergrom der fisken lagres i frossen tilstand. Dette er interessant, fordi berget har en eventyrlig kapasitet til å holde på kulden når maten først er frosset ned til en gitt temperatur.
På Malta besøkte jeg et lager for grønnsaker der man benyttet seg av store rom i berget som naturen selv hadde laget (karst). Man stengte dem effektivt av, satte inn kjøleaggregat, og med ett hadde man et lukket fryserom i berget.
På Svalbard er Statsbyggs internasjonale frølager trygt plassert i dedikerte bergrom.
Bør plasseres nær byene
Skal man etablere slike lagre, bør de være plassert i nærheten av der brukerne befinner seg – altså i nærheten av de store byene. De store byene i Norge er lykksalig plassert i områder der avstanden til gode og egnede bergartsforhold finnes.
Det byene trenger, er en masterplan for bruk av undergrunnen. Integrering av for eksempel kornlagring vil naturlig bli en del av en disposisjonsplan for de største befolkningssentrene i landet.
Bomber og ekstremvær
Vi husker hva som skjedde da Russland bombet kornlagre i Ukraina. Da ble det hungersnød i andre deler av verden som følge av mangel på korn, prisene steg, og mange fikk rett og slett ikke kjøpt inn korn til matforsyning.
Men det behøver ikke være bomber og granater som er trusselen. Det kan også være høye temperaturer, slik de hvert år opplever sør i Europa, eller ekstremregn, som år om annet ødelegger hele avlinger.
Som ekornet vet, er det greit å ha noe på lager. Det må være et lager som er trygt, sikkert og som man finner igjen. Det bør også være gjemt for eksterne trusler.
Se ned!
Smartere bruk av undergrunnen kan løse mange av de oppgavene samfunnet står ovenfor og som er kommet fram i lyset etter hvert som galskapen i verden øker.
Totalberedskapsmeldingen viser tydelig at matsikkerhet er en viktig del av nasjonal sikkerhet. Når politikerne nå har snudd og ønsker mer mat på lager, må vi ta diskusjonen et steg videre: Hvordan lagrer vi kornet på en måte som faktisk tåler de truslene vi ser i dagens verden? Overflatesiloer er sårbare – både for sabotasje og ekstremvær. Underjordiske lagre gir oss en robust løsning.
Dette er ikke bare et teknisk spørsmål, men et politisk veivalg. Skal vi sikre befolkningen mat i krisetider, må regjeringen, kommunene og fagmiljøene samarbeide om en masterplan for smartere bruk av undergrunnen. Det er nå vi har muligheten til å bygge en beredskap som står seg i møte med en uforutsigbar fremtid.
Spørsmålet er: Tør myndighetene ta beslutningen før krisen tvinger oss?
Kronikken er først publisert i TU.
