Skal vi lykkes med ombruk i stor skala, må vi tenke sirkulært allerede når nye bygg planlegges. Design for demontering (DfD) handler om å designe bygg som enkelt kan demonteres og settes sammen igjen, som et byggesett. Da får materialer og komponenter et lengre liv, og verdiene beholdes i kretsløpet.
EU og den nasjonale strategien for sirkulær økonomi peker på DfD som et nøkkelgrep for å kutte utslipp og redusere ressursbruk. Men det er mer enn et miljøtiltak, DfD er en forretningsmulighet med stort potensial. Det gir lavere klimabelastning, bedre ressursutnyttelse og nye markeder for sirkulære produkter og tjenester.
Design for demontering– erfaringer fra SirkBygg
Pilotprosjekter som Hasle Tre og HABiO har vist at det er mulig å bygge for å demontere senere. Gjennom prosjektet SirkBygg har vi testet hvordan DfD kan fungere i praksis, og resultatene viser at det er fullt gjennomførbart å bygge smartere, mer fleksibelt og langt mer bærekraftig.
For å gå fra noen få pilotprosjekter til en større del av markedet er det for eksempel avgjørende at det finnes målbare kriterier for DfD og mulighet for dokumentasjon gjennom inkludering av DfD i klimagassberegninger. Både kriterier for DfD og metoder for inkludering av DfD i klimagassberegninger er utviklet gjennom SirkBygg, sistnevnte i samarbeid med forskningssenteret FME ZEN og Powerhouse-alliansen. Ved revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) i 2022 ble det stilt krav om at byggverk skal tilrettelegges for senere demontering, men foreløpig ser vi ikke at regelendringen har hatt særlig effekt. Det er behov for flere pilotprosjekter og enda tydeligere føringer.
Barrierene er reelle, men ikke uoverkommelige
DfD bør inn i den tidlige prosjekteringsfasen av nye bygg. Barrierene er imidlertid fortsatt mange, og mangel på erfaring, kunnskap og standardløsninger kan medføre økte prosjekterings- og byggekostnader. I tillegg er det usikkerhet rundt fremtidens marked for ombruksmaterialer. Usikkerheten fører til lav etterspørsel etter DfD, og det langsiktige perspektivet gjør at gevinstene kommer ved slutten av byggets levetid, ofte flere tiår frem i tid. I dette langsiktige perspektivet vil et DfD-bygg være mer attraktivt som en materialbank enn bygg som ikke er planlagt for demontering og ombruk. Byggekostnader vil reduseres etter hvert som barrierene bygges ned, og miljømessig kan det være en umiddelbar gevinst ved at mengden materialer optimaliseres.
Markedet venter – hvem tar ledelsen?
Det som trengs nå, er flere eksempler og tydelige føringer som kan gi større trygghet for at DfD er et fremtidsrettet og godt valg. Det fordrer at myndighetene følger opp med risikoreduserende tiltak som skjerpede regulatoriske krav og tilpasninger, samt å legge til rette for at det blir flere pilotprosjekt vi kan ta lærdom av. Dette er nødvendig for at flere bedrifter skal satse for eksempel ved å spesialisere seg på demontering og remontering. Når risikoen oppleves som for høy, tar omstillingen til sirkulær byggepraksis lengre tid enn nødvendig.
