Byggskader – det glemte pengesluket

Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.

I juli fortalte Adresseavisen om 48 frustrerte boligeiere i Trondheim. Fasadeplatene i leilighetskomplekset deres viser seg å skjule omfattende råteskader. Ifølge avisa vil utbedring koste minst 13 millioner kroner.

Sameiet og utbyggeren er uenige om de bakenforliggende årsakene til skadene. Uansett løfter avisas oppslag på en flik av et lite påaktet, men voksende samfunnsproblem.

For byggskader koster Norge et tosifret milliardbeløp hvert eneste år.

•    Les også: Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt

Én byggfeil i annenhver bolig

Ingen vet eksakt hva skadeomfanget er. Det vi derimot vet, er at nær tusen tvistesaker om bygninger kommer inn til tingretten hvert år.

Ut fra tidligere undersøkelser og nye skadedata anslo SINTEF-forsker Thorbjørn Ingvaldsen tilbake i 2008 at skadekostnadene utgjorde to til seks prosent av omsetningen i byggenæringen. Dagens omsetningsvolum tilsier at byggskader dermed koster landet 10–30 milliarder kroner årlig.

En undersøkelse blant takstmenn i 2017 anslo at kostnaden for byggskader da var 17 milliarder kroner per år. Noen år seinere kom en rapport som viser at det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenhetene som ble oppført i Norge fra 2010 til 2020.

Lite flinke til å lære av feil

Vi som forsker på byggkvalitet ser samtidig at bedrifter i byggenæringen er lite flinke til å drive systematisk læringsarbeid knyttet til avviks- og reklamasjonssaker. Desto mer haster det med tiltak som vil øke kvaliteten på byggevirksomheten og redusere skadeomfanget.

Denne ballen må myndigheter, hele byggenæringen og forskningsmiljøene ta i fellesskap.

På de to råteskade blokkene i Klæbu er yttervegger og terrasser kledd med plater, som er skrudd fast i trelekter. Råteskadene har ifølge avisoppslaget oppstått fordi vann som har kommet inn bak platene ikke har tørket opp.

Råte i trelekter som dette kan føre til at skruer – og dermed også plater – løsner. Selve platene i Klæbu er ikke ødelagt. De blir remontert når råteskadene er utbedret.

Les også: Ulmende korrosjonsfare i sprinkleranlegg – nå trengs ny viten

Klimarelaterte skader øker

Nettopp vann- og fuktskader står for hele 60 prosent av de påviste byggefeilene i boliger. Slike skader rammer våtrom pluss bygningskomponenter som tak, vinduer og konstruksjoner mot terreng.

Ingen sikre tall finnes om hvordan skadene fordeler seg mellom våtrom og bygningers ytre skall. Men statistikk fra Finans Norge viser at omfanget av klimarelaterte skader på bygninger øker i Norge. Et tegn på det samme er den voksende interessen som vi i Sintef ser at forsikringsselskapene viser for forskning på forebygging av skader på bygninger.

I tillegg viser arbeid gjennomført i forskningssenteret Klima 2050 og statistikk fra Finans Norge at klimaendringer og mer regn øker risikoen for skader ytterligere fremover.

Her er fem forbedringspunkter

Bygg er sluttproduktet til Norges største fastlandsnæring: en verdikjede bestående av 400 000 medarbeidere fordelt på 100 000 bedrifter som henholdsvis bestiller, planlegger, former, bygger, drifter og vedlikeholder bygninger. Sammen står de for en verdiskaping på 400 milliarder kroner årlig.

Så hvordan kan vi øke kvaliteten på virksomheten i denne svære og viktige næringen, og redusere skadeomfanget? Dette er noen av løsningene som kan bringe oss dit:

• Etablere en nasjonal samlende satsing som skal arbeide systematisk med forbedrede løsninger og forbedret byggepraksis, basert på erfaringer fra skadesaker.

• Stimulere til økt risikotankegang ved prosjektering og bygging. Slikt tankesett er mangelvare i dag. Altfor ofte ser vi aktører i næringen glemmer at mange valg de tar, krever kompenserende tiltak. Som at en mer regnåpen kledning forutsetter økt dreningskapasitet i luftespaltesystemer pluss en mer hardfør bakenforliggende konstruksjon.

• Oppfordre til at dokumenterte løsninger brukes. Eksempelvis de som er beskrevet i Byggforskserien. Den byr på samlede forhåndsdokumenterte løsninger for alle som bygger, prosjekterer og forvalter bygninger. Løsninger som ikke er dokumenterte, bør prøves i laboratorium eller analyseres på annen måte for å avdekke om de er egnet i norsk klima.

• Se på hele levetiden når man investerer. Samt få folk til å basere sine valg på kvalitet framfor pris når de blir forelagt konsekvensene av dårlige valg.

• Bygge opp bedre kompetanse på hvilke krav klimaendringene vil stille til byggetekniske løsninger.

•    Les også: Jakten på en grønnere betong – en skapelseshistorie

Det er på høyt tid å ta byggskader på alvor som et samfunnsproblem her til lands. Dette ser ikke ut til å være tilfellet i dag.

Innlegget ble første gang publisert i Adresseavisen og gjengis her med avisens tillatelse.