I et land der vær og vind former både landskap og livsstil, er det avgjørende at bygg og uteområder utformes med klimaet i tankene.
Tre nylig reviderte anvisninger i Byggforskserien gir fagfolk og huseiere et solid grunnlag for å forstå og håndtere klimapåkjenninger – fra kartlegging av lokale forhold til konkrete tiltak for vern og plassering.
Klimaet som premissgiver
Byggforskserien 311.109 Kartlegging av klimaforhold gir en metodisk tilnærming til å vurdere hvor det er forsvarlig å bygge.
Den beskriver hvordan topografi og landskapsformer påvirker lokalklimaet, med særlig fokus på vind- og snøforhold. Dette er ikke bare viktig for plassering av bygninger, det handler også om sikkerhet.
– Ved å forstå hvordan landskapet styrer vind og snø, kan vi unngå å bygge i områder med høy risiko for skader og ulemper, sier fagredaktør Anders Kirkhus i SINTEF.
Kartleggingen gir også innsikt i hvilke konsekvenser en utbygging kan få, og hvor bebyggelse bør frarådes. Det er et verktøy for både planleggere og myndigheter som ønsker å ta kloke valg i møte med et stadig mer utfordrende klima.
Vernetiltak i værharde områder
Ved bygging i områder med tøffe klimatiske forhold, kreves det mer enn bare robuste konstruksjoner.
Byggforskserien 311.110 Arealdisponering og vernetiltak i værharde utbyggingsområder viser hvordan man kan redusere klimapåkjenningene gjennom regulerings- eller bebyggelsesplan og terrengtilpasning.
Tiltakene varierer med landskapstype, og må tilpasses lokale forhold. Det kan være skjermende vegetasjon, bygninger som fungerer som vindavledere, eller strategisk plassering av utearealer.
– Vernetiltak bør ikke være en ettertanke. De må planlegges parallelt med områdeplanen og bebyggelsen, før første spadetak tas, understreker Kirkhus.
Numeriske simuleringer av vind og solforhold gir verdifull innsikt i hvordan klimaet vil oppføre seg rundt nye bygninger, og kan bidra til bedre løsninger både for nye og eksisterende områder.
Plassering og utforming – et lokalt ansvar
Byggforskserien 321.020 Plassering og utforming av bygninger i værharde strøk retter seg mot arkitekter, planleggere og huseiere som ønsker å minimere klimapåkjenningene på egen tomt.
Her handler det om å bruke terrenget aktivt, samarbeide med naboer og tenke helhetlig.
Tiltakene kan være enkle, som å plassere inngangspartier i le for vinden, eller mer omfattende, som å utforme hele boligfelt med vindbeskyttelse som premiss.
– God plassering og utforming kan gjøre en stor forskjell. Ikke bare for bygningen, men for trivselen og bruken av utearealene, sier Kirkhus.
Det handler om bærekraft
Selv om estetikk og arkitektur ofte får mest oppmerksomhet, viser disse anvisningene at klimatilpasning er en like viktig del av god byggeskikk.
Ved å kombinere kartlegging, vernetiltak og gjennomtenkt plassering, kan man skape bebyggelse som tåler tidens og naturens tann.
– Vi må bygge med naturen, ikke mot den, avslutter Kirkhus. – Da får vi ikke bare tryggere bygg, men også mer bærekraftige og trivelige bomiljøer.
