Store utbygginger er på gang i mange norske bykommuner, samtidig regner det oftere og mer intenst enn før. Når flatene tettes igjen, blir det få steder for regnvannet å gjøre av seg. Da går det ut over bygninger og veier.
Heldigvis finnes det mottiltak. Eksempler på effektive overvannsløsninger er bekkeåpning, grønne tak, permeable dekker og grønne infiltrasjonsløsninger som regnbed. Disse kalles også naturbaserte løsninger, fordi de etterligner naturens måte å håndtere vannet.
Nytt planleggingsverktøy skal vise samfunnsøkonomien i overvannstiltak
Men mange av disse løsningene er arealkrevende og forutsetter involvering av mange ulike aktører. Det medfører store kostnader. Samtidig bidrar naturbaserte løsninger med tilleggseffekter som ikke er så enkle å sette verdi på. En tilleggseffekt kan for eksempel være bedre rekreasjonsområder for innbyggerne, som igjen er positivt for folkehelsa.
Derfor trenger vi gode kost-nytte-analyser, som viser flest mulig av kostnadene og tilleggsverdiene for ulike tiltak.
Kommuner, rådgiver og forskere går nå sammen for å utvikle et slikt planleggingsverktøy. Edvard Sivertsen er seniorforsker i SINTEF og leder prosjektet SUrbArea.
– Verktøyet vi utvikler vil gjøre det lettere for kommuner og vurdere risikoen for overvannsskader og effekten av ulike tiltak, for deretter å velge det mest samfunnsøkonomiske alternativet, forklarer han.
Konkrete caser vil være utgangspunkt for utviklingen av verktøyet. De fire kommunene som deltar (Sandnes, Stavanger, Asker og Nordre Follo), tar med ett case hver inn i prosjektet.
Partnere samlet til arbeidsverksted
For sikre et godt og aktivt samarbeid samles partnerne til to arbeidsverksteder i året, ett fysisk og ett digitalt. Der får alle anledning til å påvirke aktivitetene i prosjektet.
Første fysiske arbeidsverksted ble gjennomført i Oslo 3. juni, og alle partnerne var representert. Kommunene presenterte til sammen ti aktuelle caser, og i løpet av arbeidsverksted ble de redusert til fem. Alle omhandler tettbebygde sentrumsområder hvor det er utfordringer med overvann.
Stine Bjerga Haga er rådgiver for beredskap og samfunnssikkerhet i Stavanger kommune. Hun var glad for å møte de andre partnerne og dele erfaringer med håndtering av overvann.
– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å arbeide sammen med forskere og rådgivere for sammen å se nærmere på utfordringer med klimatilpasning og overvannshåndtering. Vi ser fram til fortsettelsen og videre samarbeid, sier Haga.
Heidi Caroline Nymark er plankoordinator VA i Nordre Follo kommune, der det blant annet planlegges store utbygginger på Kolbotn. Hun ser en helt klar nytteverdi av et nytt beslutningsverktøy.
– Det å kunne vise til kost-nytte-vurderinger for overvannshåndtering og naturbaserte løsninger vil være viktig i dialogen med utbyggere, sier Nymark.
Prosjektleder Edvard Sivertsen er også godt fornøyd med første arbeidsverksted.
– I tillegg til å sørge for faglig framdrift i prosjektet, er hensikten med arbeidsverkstedet å bli godt kjent og skape en uformell læringsarena. Det opplever jeg at vi lyktes med så langt.
På neste arbeidsverksted skal partnerne sammen lande på hvilke naturbaserte løsninger prosjektet skal jobbe med og hvilke tilleggsverdier de skal forsøke å sette verdi på.
