Når biene har det bra, lager de masse honning. Når de ikke har det bra, lager de lite. Seniorforsker Femke B. Gelderblom på SINTEF forklarer hvor enkelt det kan være.
En digitalforsker som arbeider med landbruk? Ja, for her handler det også om akustikk, sensorer og kunstig intelligens. Gelderblom og prosjekteieren Beefutures hjelper biene med teknologi som er så avansert at biene aldri vil forstå den – og det er det ikke mange mennesker som gjør, heller.
Naturens egen vaktgarde
Bier gjør mer enn bare å bestøve planter. De er også naturens egen varsellampe. Hver dag kan en bikoloni dekke opptil 700 hektar. På veien kan de sørge for å lage millioner av datapunkter. Moderne sensorer og kunstig intelligens kan analysere det som skjer. Dermed blir biene en viktig nøkkel til å overvåke naturen.
Bier og hobbiter
- HoBBIT: Honey Bee monitoring with Bioacoustics and Imaging Technology.
- Et prosjekt som skal utvikle metoder for å bruke sensorer og kunstig intelligens til å forstå biene bedre og forstå miljøet bedre ved hjelp av biene.
- Samarbeid mellom prosjekteier Beefutures, SINTEF og NINA – Norsk institutt for naturforskning.
- Prosjektet varer frem til 2029 og er støttet av Norges forskningsråd.
Vanligvis arbeider Femke B. Gelderblom med kunstig intelligens og lyd. Biene låter for eksempel annerledes når kuben er uten dronning. Foto: SINTEF
Oppførselen deres avslører raskt når de ikke har det bra. De lager mindre honning, men de beveger seg også annerledes og lager annen lyd. Med sensorer montert inn i kubene kan forskerne se når biene sliter og gripe inn før konsekvensene blir alvorlige.
Ingen bier, ingen mat
Når Femke B. Gelderblom er bekymret for biene, handler det om mer enn å overleve. De må nemlig gjøre jobben sin, også.
– Biene er veldig viktige for matforsyningen. Landbruket trenger bier som «arbeider på oppdrag». Da har de én type honningbier som er gjort til husdyr, som gjør jobben landbruket ønsker og pollinerer det de dyrker. Vi trenger å vite hva effekten er på biene av det som skjer i landbruket, forklarer hun.
– Alle skjønner at når biene er der, skal du ikke sprøyte med insektmidler. Men så er det en del andre ting – soppmidler, for eksempel. Spesielt epler, pærer og plommer behandles med soppmidler for at de ikke skal begynne å råtne. Midlene skal ikke være skadelige for biene. Men er de virkelig ikke det? Dette skal vi se på, forteller Gelderblom.
Datastrøm som ser, lytter og veier
Det gjør hun og samarbeidspartnerne med en egen sensorplattform som de monterer under helt vanlige bikuber. På plattformen er det kamera, mikrofon, vekt og sensorer som overvåker fukt og temperatur.
Slik ser det ut når forskerne er ute for å sjekke at alt står bra til i bikubene som står i Drøbak. Foto: Femke B. Gelderblom
Resultatet er en kontinuerlig strøm av data. Video viser om biene klør seg på grunn av at de er angrepet av midd. Mikrofoner avslører hvordan lydene i kuben endrer seg når dronningen mangler. Temperaturmålinger forteller om biene klarer å holde stabil idealtemperatur på 35 grader i kuben.
– Vi har sett videoer der biene kommer inn og begynner å skrape seg. De er veldig opptatt med at det klør. Da har de fått en infeksjon; en midd, sier Gelderblom. Vanligvis er det snakk om varroa-midden, en vanlig parasitt med det dramatiske latinske navnet Varroa destructor.
– Vi kan også se på kameraet at bier virker litt forvirret. Så kan vi høre på dem med mikrofonene. Når dronningen er borte, for eksempel, blir hele kolonien mindre effektiv, og da lager de også annen lyd, forklarer hun.
Forskerne har kommet langt med sensorene sine, og de bruker kunstig intelligens for å analysere den store mengden data som kommer inn.
- Her kan du se når kameraet filmer biene og registrerer hvordan de oppfører seg.
– Temperaturen og hvor mye honning biene lager, er klare indikatorer, men ikke nødvendigvis de første tegnene. Vi vil helst oppdage så fort som mulig når noe er galt, sier Femke B. Gelderblom.
Kobler KI med birøkt
Christophe Brod, som er daglig leder hos Beefutures, forteller at sensorer som passer på biene, slett ikke er noe nytt.
Solceller og mobilnett sørger for at overvåkningen kan gå fortløpende. Den lysegrå bunnen som de grønne bikubene står på, er plattformen som inneholder sensorene. Foto: Femke Gelderblom
– Snart har vi 20-årsjubileum. Men bier dør raskere enn noen gang, og digital birøkt har ennå ikke innfridd løftene, innrømmer Brod, som hoppet av karrieren som ingeniør og nå satser på birøkt.
I dag holder selskapet hus i Forskningsparken i Oslo.
– Kanskje det teknologien kan gjøre, ikke først og fremst er å håndtere bier mer effektivt, men å hjelpe oss med å finne grunnene til at det blir færre bier? Hjelpe oss med å forstå hva miljømessige stressfaktorer betyr for økosystemet? sier Brod.
Han har stor tro på kunstig intelligens. Nå kan den overvåke lydopptak og video fortløpende. Med solenergi og kobling til de mobilnettverkene som nå finnes på stort sett alle stedene der det står bikuber, kan lyd og bilder fra bikubene sendes til KI-analyse.
– Vi kan overvåke trafikken fra inngangen til kuben, lytte til omgivelsene og følge med på hvordan bikoloniene reagerer på klimahendelser og det som mennesker gjør. Vi kan også se på det som skjer rundt kubene – blomster, fugler og fremmede eller skadelige arter. Hver bikube kan bli en overvåkingsstasjon for det lokale økosystemet, sier Christophe Brod.
- Les mer på prosjektsiden til HoBBIT
